Veiledning

Det kompliserte språket

Publisert: 21.08.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Begreper herbarium

Naturfaglig kunnskap handler om språk. Språket er et verktøy for tanken og det verktøyet som brukes til å formidle kunnskap. Kunnskap om det naturfaglige språket er derfor en viktig forutsetning for å kunne lære faget.

Mange synes det naturfaglige språket er vanskelig. Sonja Mork og Wenche Erlien har tatt for seg det særegne ved det naturfaglige språket og peker på flere forhold det er viktig å kjenne til. Punktene under er hentet fra denne gjennomgangen og gir noen få kommentarer til særtrekk ved det naturfaglige språket.

Naturfaglige ord

Veiledningssamtale. foto.For å skjønne et innhold må man forstå hva ordene betyr. I det naturfaglige språket har vi flere ulike ordtyper. Vi snakker gjerne om et ordhierarki med stigende vanskelighetsgrad. På nivå 1 ligger beskrivende ord, for eksempel blomsternavn (engsoleie) eller verktøy/utstyr (reagensrør). På nivå 2 kommer prosessordene. Dette er ord som beskriver ulike prosesser (synlige og usynlige), og som representerer et høyere abstraksjonsnivå (frøspiring, evolusjon). På nivå 3 kommer begrepene. Dette er ord som beskriver ideer, forestillinger og prinsipper, og som utgjør en stor ordgruppe i naturfag (surt/salt, organ/energi, atom/elektron). På toppen av hierarkiet, på nivå 4, kommer matematiske ord og symboler som representerer svært konsentrert og presis innsikt, for eksempel π og Ω.

I tillegg til dette er det også en del dagligdagse ord og uttrykk som brukes i naturfaglige tekster, men som har en mer presis og definert betydning i naturfag enn i dagligtalen. Dette kan også bidra til å gjøre det naturfaglige språket tyngre og mindre tilgjengelig for mange.

Logiske koblinger

Bindeord eller logiske koblinger benyttes i utstrakt grad i naturfaglige tekster. Dette gjøres for å binde sammen ideer, meninger og setninger. Noen koblinger uttrykker sammenligninger, andre framhever kontraster. I mange naturfaglige temaer er sekvenser og årsak/virkning (kausalitet) viktige momenter. Her nyttes logiske koblinger for å få fram sammenhengene. Eksempler på slike logiske koblinger eller bindeord kan være alternativt, derfor, sammenlignet med, tilsvarende.

Nominalisering

Serie- og parallellkobling: Enkel elektrisk krets.Dette er en elektrisk kobling.Naturfaglige tekster tar sikte på å formidle mye informasjon på lite plass. Et av triksene for å få til dette er å «nominalisere», det vil si å lage substantiver av andre ord, ikke minst av verb og adjektiver. For eksempel blir «å koble til» omgjort til «kobling», «å argumentere» blir «argumentasjon». For verb brukes ofte endelsene -ing, -else og -sjon. For adjektiver brukes ofte endingene -het og -tet (sannsynlig – sannsynlighet, elektrisk – elektrisitet).

Når tekstene blir mer fagspesifikke, øker ofte informasjonstettheten i teksten, og jo mer nominalisering finner vi.

Begreper

Det benyttes mange uttrykk og begreper ved artsbestemmelse av planter.Begreper er en omfattende og sentral del av alle naturfaglige tekster. Begreper er fortettede, abstrakte beskrivelser, forklaringer eller ideer. Begreper kan gjerne ikke forstås isolert, men hører til et nettverk av andre ord og uttrykk som er knyttet til fagområdet. Begrepsforståelse bygger ofte på en grunnleggende forståelse av andre begreper. Proteinsyntesen kan for eksempel ikke forstås uten en grunnleggende forståelse av DNA-molekylets oppbygging. Å lære begreper er en helt grunnleggende del av naturfagopplæringen.

Forbehold

I naturfaglige tekster er det ikke alltid lett (eller mulig) å ta skråsikre standpunkter. Forfattere av slike tekster tar derfor en rekke forbehold gjennom språkbruken. Dette gjøres både av forsiktighet, av diplomatiske årsaker (respekt for kollegaers standpunkt) og også for å kunne framstille sammenhenger med ønsket presisjon. Forbehold uttrykkes blant annet gjennom «en tendens til», «indikerer» eller «tyder på» i stedet for mer bastante uttrykk som «det er» og «det viser».

Mork og Erlien (2010) viser til at kunnskap om det naturfaglige språket kan støtte læring i naturfag på flere måter. Språklig forståelse er nødvendig for å lære faglige begreper og grammatiske mønstre, for å lære det som kjennetegner naturfaglig språk, og for å kunne lese, snakke og skrive det naturfaglige språket i ulike situasjoner. Naturfaglig språk må læres og praktiseres!

Kilder

Språk og digitale verktøy i naturfag 1 , Language and literacy in science education 2 .

Tabell: klassifisering av ord i naturfag

Kilde: Sonja Mork og Wenche Erlien, bearbeidet fra Wellington og Osborne.

 Nivå 1
 Beskrivende ord
 Eksempler
 1.1 Kjente objekter, nye navn engsoleie
 1.2 Nye objekter, nye navn reagensrør
 1.3 Navn på grunnstoffer og kjemiske forbindelser H, O2, H2O
 1.4 Andre klassifiseringssystemer familie, slekt, art
   
 Nivå 2 Prosessord Eksempler
 2.1 Kan defineres ved synliggjøring/eksemplifisering frøspiring, fordamping, smelting
 2.2 Vanskelige å definere ved synliggjøring/eksemplifisering evolusjon, fusjon
   
 Nivå 3 Begreper Eksempler
 3.1 Tilegnes gjennom erfaring (sansing) surt, salt
 3.2 Med flere betydninger (hverdagsbetydning- og naturvitenskapelig betydning) organ, energi, kraft, salt
 3.3 Teoretiske konstruksjoner (totalt abstrakt, idealisering) atom, elektron
   
 Nivå 4 Matematiske «ord» og symboler Eksempler
   Ω,≠,∞,µ

 

Relatert innhold

Generelt