Fagstoff

Brukermedvirkning

Pasient og pårørende i samtale med helsefagarbeidere. Foto.  

Brukere skal selv aktivt medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem.

Hva tenker du når du hører ordet brukermedvirkning?

 

«En syk mann vet mangt som den sunne ikke aner.» Arne Garborg

 

«Den vet best hvor skoen trykker, den som har den på.» Ordtak

Brukermedvirkning – en menneskerett

Brukermedvirkning har utgangspunkt i FNs menneskerettigheter fra 1948. Alle har rett til å leve et verdig liv, uansett samfunn, tilstand og situasjon. Brukeren opplever verdighet dersom han får delta, og medbestemmelse er viktig for menneskeverdet. Dette er også et viktig demokratisk prinsipp i samfunnet vårt i dag, og medbestemmelse og mulighet til selv å bestemme over eget liv er et viktig etisk prinsipp i helse- og omsorgssektoren.

Prinsippet om brukermedvirkning er en politisk målsetting som er nedfelt i Nasjonal helseplan.

 

«Med brukermedvirkning menes at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet.»

(Kilde: Stortingsmelding nr. 34 [1996–1997])

Begrepet brukermedvirkning er sammensatt av de to ordene bruker og medvirkning.

  • Brukeren (eller pasienten) er den som mottar en tjeneste eller bistand.
  • Medvirkning betyr at brukeren eller pasienten skal medvirke til å planlegge, gjennomføre og vurdere bistanden eller tjenesten.

Brukeren skal selv aktivt medvirke og ta beslutninger i forhold som angår han eller henne.

Det innebærer at de som gir bistand, må være bevisste på samhandlingen med brukeren og sørge for at brukeren i praksis blir involvert slik at vedkommende får mulighet til å påvirke sitt eget liv. Helsefagarbeidere og andre fagpersoner skal bruke fagkompetansen sin til å gi forsvarlig bistand ut fra brukerens behov. Brukermedvirkning skjer når brukeren deltar i å planlegge, gjennomføre og vurdere tiltak. Brukeren skal være en ressurs i dette arbeidet, fordi brukeren er den som best vet hvilke behov han har, og hva som oppleves som god kvalitet på tjenestene. Brukermedvirkning baserer seg på et likeverdig forhold mellom brukeren og helsefagarbeideren. Dette vil fremme tillitsforholdet mellom brukeren og helsefagarbeideren, og det vil føre til at pasientens respekt, personlige integritet og menneskeverd ivaretas.

 

Det er mange årsaker til at brukermedvirkning bør være et viktig prinsipp for alle som utøver hjelp og tjenester i helse- og sosialsektoren. Som nevnt er prinsippet nedfelt i nasjonale og internasjonale avtaler, men det viktigste argumentet for å praktisere brukermedvirkning er at brukeren får et bedre resultat.

Her er noen punkter som underbygger dette:

  • Medbestemmelse gir brukeren en følelse av verdighet og at det han eller hun mener om sin egen situasjon, har betydning. At brukeren opplever en følelse av verdighet, er i seg selv viktig.
  • Brukeren er en ressurs for å gi tilpasset hjelp. Det er brukeren selv som best vet «hvor skoen trykker».
  • Brukeren er selv den beste til å definere hva som er viktig og riktig hjelp for seg selv.
  • Alle ønsker dypest sett å klare seg selv. Vi ønsker ikke mer hjelp enn vi faktisk trenger, for det gir oss en positiv opplevelse og følelse av god livskvalitet å mestre.
  • Brukermedvirkning gir brukeren ansvar. Når vi selv er med på å bestemme noe, øker det motivasjonen vår til å nå de målene vi setter oss.
  • Brukermedvirkning gjør brukeren «friskere» fordi han eller hun blir involvert. Når vi føler oss viktige i våre egne liv, øker det livslysten og livsgleden vår, og vi blir friskere av det.

Dersom vi følger disse prinsippene, vil brukeren oppleve å bli betraktet som en ressurs for de som skal gi bistand. Det er kanskje den aller viktigste siden av brukermedvirkning, og på den måten vil vi oppnå et bedre resultat for brukeren. For å lykkes er det viktig at de som utøver hjelp og tjenester, involverer brukeren både når man skal planlegge, gjennomføre og vurdere bistanden.

 

 Brukerorganisasjoner

 

Brukeren er den som ønsker innflytelse. Ofte er det en person som får bistand eller tjenester fra helsevesenet. Men det kan også være grupper, for eksempel barn, unge, mennesker med nedsatt funksjonsevne eller eldre.

Medvirkning innebærer at gruppa ønsker å komme med synspunkter og å medvirke før det blir tatt beslutninger som har betydning for gruppa. Det finnes brukerorganisasjoner som arbeider for å ivareta interessene til slike grupper.

Eksempel på dette kan være at rullstolbrukere på et tettsted har store problemer med å ta seg frem med rullestoler fordi det er høye fortauskanter og ellers dårlig tilrettelagt for rullestolbrukere.

En brukerorganisasjon kan jobbe for å påvirke politikere til å bevilge penger for å legge bedre til rette for rullestolbrukere.

I tillegg til å påvirke politiske myndigheter i beslutningsprosesser utfører brukerorganisasjoner også mange andre fine tiltak. De kan spre informasjon om brukergruppa slik at andre blir kjent med hvilke problemer gruppa møter i hverdagen. De gir også tips og veiledning til brukere som tilhører gruppa.

 

Utfordringer til deg

  1. Hva er brukermedvirkning?
  2. Nevn tre viktige grunner til hvorfor man bør praktisere brukermedvirkning.
  3. Hva er en brukerorganisasjon?
  4. Hvilke oppgaver har brukerorganisasjoner?
  5. Hvorfor kan vi si at brukermedvirkning er et demokratisk og etisk prinsipp? Begrunn svaret og diskuter gjerne med noen.
  6. Finn fram til noen brukerorganisasjoner på nettet. Hva jobber de forskjellige organisasjonene med?
  7. I hvilke lover finner du noe om brukermedvirkning?
  8. Hva sier lovverket om brukermedvirkning? Skriv ned og diskuter med en medelev.
  9. Se videoen Brukermedvirkning, som handler om brukermedvirkning blant barn og unge.
  •  Beskriv hvordan innholdet i filmen kan ha overføringsverdi til arbeidet ditt som helsefagarbeider.
  • Diskuter med medelever og kom med konkrete forslag til hvordan brukermedvirkning kan gjennomføres i praksis
 

Relatert innhold