Fagstoff

Ytringsfrihet under ansvar

Publisert: 07.08.2013, Oppdatert: 09.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

ytringsfrihet. Foto.

I et samfunn med ytringsfrihet kan du offentlig stå fram med meningene dine. På den måten kan du fremme dine egne interesser.

Ytringsfrihet er en betingelse for at et demokrati skal fungere. Skal et samfunn styres av folket selv, må de ha mulighet til å fortelle hvordan de vil ha det.

I Norge har vi demokrati og ytringsfrihet. Du kan mene hva du vil, og du kan fortelle om det i all åpenhet. På den måten kan du være med og påvirke hvordan landet skal styres, i stort og smått.

Men hva med dem som ikke er i stand til å benytte seg av ytringsfriheten og til å ivareta sine egne interesser? Hvem skal tale deres sak?

De som ikke kommer til orde

Det er et rettferdig prinsipp at alle som hører til i et samfunn, har rett til å være med på å bestemme hvordan samfunnet skal styres. Men det er samtidig et problem at noen ikke er i stand til verken å ytre seg eller avgi stemme ved valg. Her er noen eksempler:

  • Barn kan ikke selv gi uttrykk for hvordan de kan få det best mulig. De er helt avhengig av at voksne sørger for å få gjennomført tiltak som er nødvendige for at de skal ha det godt.
  • Mennesker med sterke psykiske funksjonshemninger er heller ikke i stand til å skaffe seg oversikt over hvilke ordninger de trenger for å ha et godt liv. Dermed er det vanskelig for dem å ivareta sine egne interesser. Andre må gjøre det for dem.
  • Noen interessegrupper er så små at de ville blitt nedstemt uansett, dersom det til enhver tid skulle være flertallsavstemninger. De mangler ikke evne til å målbære behovene sine, men er likevel avhengig av at andre mener at de er verd å ta hensyn til. Mennesker med fysiske funksjonshemminger er en slik gruppe. De er en minoritet i samfunnet og har samtidig behov for ekstra tilpasninger for å kunne delta på likefot med andre.

Dersom vi hadde flertallsavstemninger der alle bare tenkte på sine egne behov, ville slike tilpasninger aldri skje. Men slike minoritetsgrupper får hjelp fra funksjonsfriske som lytter, bryr seg, og som tror på at alle mennesker skal ha samme rett til et godt liv. Slik kan vi få stor nok oppslutning om saker som er viktige, selv om de bare gjelder en minoritet.

Solidaritet

Å være solidarisk vil si å kjempe for en sak som egentlig gjelder noen andre. For eksempel kan du stille deg solidarisk med incestofre og hjelpe til med å gi dem gode behandlingstilbud, selv om du selv har hatt en lykkelig og harmonisk oppvekst. Eller du kan jobbe for at uføretrygdede skal få gode pensjoner, selv om du selv er arbeidsfør.

Hele vårt demokratiske system er bygd på solidaritet. Den som bruker ytringsfriheten og tar del i politikken, har plikt til å tenke på flere enn bare seg selv.

De som legger fram forslag til politiske løsninger, har ansvar for å tenke igjennom hvordan disse løsningene vil påvirke andre. Den enkelte deltakeren i demokratiet har medansvar for helheten. De løsningene han eller hun foreslår, skal være til nytte for samfunnet som helhet.

Internasjonal solidaritet

Den solidariteten som kreves av deltakerne i et demokrati, slutter ikke ved en landegrense. Vi er ikke bare deltakere i det norske samfunnet, men også i det globale samfunnet. Vi er innbyggere på den samme kloden, og ingen av oss kan flytte herfra. Det er ikke slik at velstanden i Norge kun er vår egen fortjeneste, og at alle andre har seg selv – og skjebnen – å takke hvis de har det vanskelig. De som har midlene og mulighetene, har plikt til å gjøre det de kan for å rette opp det som er urettferdig.

Relatert innhold

Faglig