Fagstoff

Ytringsfrihet under ansvar

Publisert: 07.08.2013
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Demonstrasjon for respekt og ytringsfrihet

I et samfunn med ytringsfrihet kan du offentlig stå fram med meningene dine. Slik kan du fremme dine egne interesser. Men hva med dem som ikke klarer å benytte seg av ytringsfriheten? Hvem skal tale deres sak? Du.

funksjonshemmetNoen trenger hjelp til å ivareta sine interesser  

 

parolerDe som har muligheten, har plikt til å si fra.   

Ytringsfrihet er en betingelse for at et demokrati skal fungere. Skal et samfunn styres av folket selv, må de ha muligheten til å fortelle hvordan de vil ha det.

I Norge har vi demokrati og ytringsfrihet. Du kan mene hva du vil og du kan fortelle om dette i all åpenhet. På denne måten kan du være med og påvirke hvordan landet styres i stort og smått. Det er folkets meninger som ligger til grunn for alt fra polpriser til skatteregler. Når du stemmer på et parti, stemmer du samtidig på et sett med meninger (partiprogrammet) som du ønsker skal bli til praktisk politikk.

Kan ikke ytre seg

Det er et rettferdig prinsipp at alle som hører til i et samfunn har rett til å være med på å bestemme hvordan dette skal styres. Men det er samtidig et problem at noen ikke er i stand til verken å ytre seg eller avgi stemme ved valg. Her er noen eksempler:

 

Barn kan ikke selv gi uttrykk for hvordan de kan få det best mulig. De er helt avhengige av voksne sørger for å få gjennomført tiltak som er nødvendige for at de skal ha det godt.

Mennesker med sterke psykiske funksjonshemminger er heller ikke i stand til å skaffe seg oversikt over hvilke ordninger de trenger for å ha et godt liv. Dermed er det umulig for dem å ivareta sine interesser. Andre må gjøre det for dem.

Ikke mange nok

Noen interessegrupper er så små at de ville blitt nedstemt uansett, dersom det til enhver tid skulle være flertallsavstemninger. De mangler ikke evnen til å målbære sine behov. Men de er avhengig av at andre mener at de er verd å ta hensyn til. Homofile er en slik gruppe. De er så få at de ikke vil kunne komme høyt på noen meningsmålinger eller vinne avstemninger alene. Men de får hjelp fra ikke-homofile som klarer å lytte, og som tror på at alle mennesker skal ha samme rett til et godt liv.

Solidaritet

Å være solidarisk betyr å kjempe for en sak som egentlig gjelder noen andre. Du kan stille deg solidarisk med barn, funksjonshemmede og homofile. Noen flere eksempler: Du kan stille deg solidarisk med incestofre og hjelpe til med å gi dem gode behandlingstilbud – selv om du selv har hatt en lykkelig og harmonisk oppvekst. Eller du kan jobbe for at uføretrygdede skal få gode pensjoner selv om du selv er arbeidsfør.

Hele vårt demokratiske system er bygget på solidaritet. Den som bruker ytringsfriheten og tar del i politikken, har plikt på seg til å tenke på flere enn bare seg selv.

De som legger fram forslag til politiske løsninger har ansvar for å ha tenkt gjennom hvordan disse løsningene vil påvirke andre. Den enkelte deltaker i demokratiet har medansvar for helheten. De løsningene han eller hun foreslår skal være til nytte for samfunnet som helhet.

Internasjonal solidaritet

Den solidariteten som kreves av deltakere i et demokrati slutter ikke ved en landegrense. Vi er ikke bare deltakere i det norske samfunnet, men også i det globale samfunnet. Vi er innbyggere på den samme kloden, og ingen av oss kan flytte herfra. Det er ikke slik at vår velstand i Norge kun er vår egen fortjeneste, og at alle andre har seg selv – og skjebnen – å takke hvis de har det vanskelig. De som har midlene og mulighetene har plikt på seg til å gjøre det de kan for å rette opp det som er urettferdig.

Ikke så vanskelig

Det kan høres komplisert ut å bruke ytringsfriheten og drive med politikk hvis man skal ta svært mange hensyn. Men det er ikke vanskelig å bruke ytringsfriheten på en god måte. Husk bare å minne deg selv på dette når du kaster deg ut i debatten: Snu litt på hodet og se deg rundt, slik at du får øye på mer enn din egen navle.

Relatert innhold