Fagstoff

Den viktige sperregrensa

Publisert: 24.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

en person putter stemmeseddel i valgurne. Foto.  

For partiene som dupper rundt 4 prosents oppslutning før stortingsvalget, blir valgkampen spesielt viktig. Hva skjer med et parti som kommer under sperregrensa? Det er ikke slik en del av oss tror, at partiene blir sperret ute fra Stortinget.

Dette er saken

Sperregrensa i Norge er på 4 prosent.

 

Uten denne oppslutningen får ikke partiene tilgang på utjevningsmandatene.

 

Flere partier ligger farlig nær sperregrensa.

Dette kan få velgerne til å stemme taktisk.

 

Sperre for hva?

Velgerne i hvert fylke stemmer inn politikere fra sitt distrikt uavhengig av hvilken oppslutning partiet har i landet totalt. Partier som havner under sperregrensa, får imidlertid ikke være med i konkurransen om de 19 tilleggsmandatene.

Stortinget er satt sammen av 150 distriktsmandater og 19 utjevningsmandater. Både folketallet og arealet på hvert valgdistrikt (fylke) bestemmer antall mandater hvert fylke sender til Stortinget. Utjevningsmandatene, ett fra hvert fylke, fordeles på partier som på landsbasis har fått flere stemmer enn det de har fått uttelling for i antall distriktsmandater.

Hvis et fylke skal stemme fram fem distriktsmandater, men stemmene fordeles på sju partier, vil det for eksempel bli en del «ubrukte» stemmer. Utjevningsmandatene går oftest til de mindre partiene, som på grunn av utregningsmetoden for mandater blir underrepresentert blant distriktsmandatene.

Færre partier

En rekke europeiske land har en eller annen form for sperregrense ved valg. Det er fordi man ønsker å gjøre det vanskelig for nystiftede partier å komme inn i parlamentet. Uten sperregrense kan det bli veldig mange politiske partier og vanskelig å danne stabile regjeringer.

At det lønner seg for partier å bikke over sperregrensa, blir også tydelig hvis vi ser på Stortingets sammensetning i dag. Fem av ni stortingsrepresentanter fra Venstre er utjevningsmandater. Det samme gjelder fem av ti fra KRF, to av ti fra Sp og hele fem av syv fra SV.
På Stortinget foregår mye av arbeidet i de tolv faste fagkomiteene. Hovedregelen sier at hver stortingsrepresentant skal sitte i én komité. Partier med svært få representanter får derfor delta i få komiteer.

Taktisk stemming

Valgforsker og professor Anders Todal Jenssen ved NTNU er blant dem som har påpekt at flere partier rundt sperregrensen kan få velgere til å stemme taktisk. I Sverige har man sett eksempler på at velgere som egentlig sympatiserer med ett av de store partiene, stemmer på et mindre parti for å hjelpe det over sperregrensa. I Sverige er imidlertid sperregrensa såkalt absolutt, den gjelder også for distriktsmandatene.

Men også i Norge har det vært tilfeller av taktikkeri blant velgerne, forteller valgforsker og professor i sammenlignende politikk Frank Aarebrot. Før stortingsvalget i 2005 spredte det seg en uoffisiell kampanje i sosiale medier. Der ble Høyre-velgere rådet til å stemme Venstre for å sikre partiet 4 prosents oppslutning og dermed styrke det borgerlige alternativet. Etter valget viste det seg imidlertid at de rene Venstre-velgerne ville klart å få partiet over sperregrensa på egen hånd. Og Høyre mistet flere mandater enn det Venstre fikk ekstra, noe som samlet sett resulterte i færre borgerlige representanter på Stortinget.

– Dette viser at en bør kjenne systemet svært godt før man begynner å oppfordre til slik taktisk stemming, bemerker Aarebrot.

Oppgaver
Relatert innhold

Generelt