Fagstoff

Datakryptering

Publisert: 04.09.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Forstørrelsesglass

En måte å beskytte data mot innsyn på er å kryptere informasjonen.

 

TabletVed å kryptere data kan man sikre kommunikasjon over Internett.
Fotograf: Science Photo Library
 

Ordet kryptering er avledet av det greske verbet kryptein som betyr «å skjule», og datakryptering innebærer at data gjøres uleselig ved hjelp av en matematisk algoritme. Hensikten er å gjøre informasjon uleselig for alle som ikke har den koden som kan dekryptere informasjonen igjen.

Å dekryptere betyr å gjøre kryptert informasjon leselig, og koden som brukes for å kryptere eller dekryptere informasjon, kalles for en krypteringsnøkkel.

Datakryptering brukes på flere måter:

  • til å kryptere innholdet av filer når de lagres
  • til å kryptere datakommunikasjon
  • til å verifisere at en melding ikke er blitt endret etter at den ble sendt
  • til å verifisere avsenderen av en melding

Kryptering benyttes også for å autentisere informasjon. For eksempel kan man benytte digitale signaturer for å bekrefte identiteten til en avsender av en e-post.

Symmetrisk og asymmetrisk kryptering

Det er to hovedtyper av kryptering kalt symmetrisk kryptering og asymmetrisk kryptering.

Til kryptering av filer brukes vanligvis symmetrisk kryptering. Symmetrisk kryptering innebærer at den samme krypteringsnøkkelen brukes til både å kryptere og dekryptere informasjonen.

Symmetrisk kryptering er en sikker løsning så lenge nøkkelen (koden) som brukes, kan holdes hemmelig, og den brukes gjerne til kryptering av filer på servere og sikkerhetskopier.

Et eksempel på symmetrisk kryptering er krypteringsfunksjonen i Microsoft Office (se illustrasjoner under).

Krypteringsfunksjonen i Microsoft OfficeKrypteringsfunksjonen i Microsoft Office.
Opphavsmann: Microsoft
 

Krypter dokumentKrypteringsfunksjonen i Microsoft Office.
Opphavsmann: Microsoft
 

Men det oppstår et problem med symmetrisk kryptering når data må krypteres ett sted og dekrypteres et annet, fordi nøkkelen da på en eller annen måte må sendes til mottakeren, og det innebærer en sikkerhetsrisiko. I slike situasjoner brukes asymmetrisk kryptering.  

Asymmetrisk kryptering er en form for kryptering hvor det lages to krypteringsnøkler som hører sammen. Den ene nøkkelen kalles offentlig nøkkel, og den andre kalles privat nøkkel.  

Den private nøkkelen holdes hemmelig, mens den offentlige nøkkelen kan gis ut til hvem som helst. Den kan for eksempel legges for nedlasting på en nettside.

Data som krypteres med den offentlige nøkkelen, kan bare dekrypteres med den private nøkkelen. En avsender kan derfor bruke den offentlige nøkkelen til å kryptere en melding og sende den til den som har den private nøkkelen, i sikkerhet om at det bare er eieren av den private nøkkelen som kan dekryptere informasjonen igjen.

En melding som krypteres med den private nøkkelen, kan bare dekrypteres med den offentlige nøkkelen. Siden hvem som helst kan få tilgang til den offentlige nøkkelen, er ikke meldinger som krypteres med den private nøkkelen, sikre, men hvis en kryptert melding kan dekrypteres med den offentlige nøkkelen, må den være kryptert med den private nøkkelen. Dermed kan mottakeren være sikker på at meldingen kommer fra eieren av den private nøkkelen, og at den ikke er blitt endret underveis. Slik kryptering kan derfor brukes til å verifisere hvem som er avsenderen, og den benyttes blant annet til digitale signaturer.

Legg merke til at en melding som er kryptert med en av nøklene, ikke kan dekrypteres med den samme nøkkelen. Det er heller ikke mulig avlede den private nøkkelen fra den offentlige nøkkelen.

Asymmetrisk kryptering kan sammenlignes med en dørlås som har to nøkler. Hvis døren låses med den ene nøkkelen, kan den bare åpnes med den andre.

Under ser du et eksempel på en offentlig krypteringsnøkkel, i dette tilfellet Skatteetatens offentlige nøkkel. Virksomheter som skal sende data til skattemyndighetene, kan bruke denne nøkkelen til å kryptere informasjonen før den sendes. Når informasjonen er kryptert med denne nøkkelen, kan den bare dekrypteres med Skatteetatens private nøkkel.

 Skatteteatens krypteringsnøkkelSkatteetatens offentlige krypteringsnøkkel. 

Asymmetrisk kryptering brukes til all form for sikker kommunikasjon på Internett, for eksempel i nettbanker og e-handelsløsninger.

Den vanligste løsningen er HTTPS, som er den krypterte versjonen av http-protokollen som brukes til å overføre websider.

Lenke: Asymmetrisk kryptering 

Lenke: HTTPS 

Lenke: Kryptering av mapper og filer  

 

Asymmetrisk kryptering kan sammenlignes med en dørlås som har to nøkler. Hvis døren låses med den ene nøkkelen, kan den bare åpnes med den andre.

 

 

 

 

 

 

 

Oppgaver

Oppgave

Relatert innhold

Faglig

Aktuelt stoff for