Fagstoff

Planlegge en systeminstallasjon

Publisert: 08.09.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Nettverkskabel

Planleggingen av en systeminstallasjon starter med at vi vurderer hvilke nåværende og framtidige behov løsningen skal dekke.

Systeminstallasjoner organiseres ofte som prosjekter. Før du begynner, bør du derfor vite litt om prosjektorganisering. Dette er omtalt i faget Virksomhetsstøtte i kompetansemålet ”Hente informasjon, gi råd og veilede i forbindelse med planlegging av nye systemløsninger i en virksomhet”.

Planleggingen av en systeminstallasjon starter med at vi vurderer hvilke nåværende og framtidige behov løsningen skal dekke. Installasjonen må selvsagt dekke det behovet virksomheten har i dag, men vi må også ta hensyn til hvilke behov virksomheten antakeligvis får i framtida.

Avhengig av størrelsen på installasjonen kan dette være et omfattende arbeid. Lista under viser noen av de vanligste spørsmålene som må avklares i forbindelse med planleggingen.

KontorlandskapFor å kunne beregne størrelsen på installasjonen må du vite antall brukere.
Fotograf: Lise Åserud
  

 

 

 

Facebooks serverhallFacebooks nye serverhall i Luleå, Sverige.
Fotograf: Susanne Lindholm
 

Hvor mange brukere kommer installasjonen til å ha?

For å kunne beregne hvor mange maskiner installasjonen skal ha, hvor mange servere, hvor mange nettverksuttak, hvor mange programlisenser og så videre, må du først vite hvor mange brukere den kommer til å få. Videre må du ta hensyn til eventuell framtidig vekst slik at det ikke oppstår kapasitetsproblemer hvis virksomheten får flere ansatte eller kunder.

I utgangspunktet kan det virke som en forholdsvis enkel oppgave å beregne antall brukere, men du må ta hensyn til hva slags installasjon det er snakk om, og hva den skal brukes til.

Hvis det for eksempel er et lokalnettverk, vil det ofte bare være ansatte som er brukere, men hvis løsningen inkluderer en internettjeneste, må du også beregne hvor mange samtidige brukere som det er sannsynlig at vil benytte tjenesten.

Hvor mange servere eller tjenere skal nettverket ha?

Begrepet server, eller tjener på norsk, kan i IKT-sammenheng bety både en fysisk maskin og en tjeneste i et nettverk.

For å skille dem fra hverandre bruker vi ofte betegnelser som filserver, databaseserver, skriverserver, webserver, e-postserver, proxyserver, og så videre når vi snakker om servertjenester, og nettverkserver eller bare server om en fysisk maskin.

Bruken av betegnelsene er imidlertid ikke konsekvent, og ofte blir den fysiske maskinen omtalt med navnet på den tjenesten den hovedsakelig leverer. Det er også vanlig at flere servertjenester kjøres fra den samme fysiske maskinen, slik at denne kan bli omtalt med ulike betegnelser avhengig av hvilken tjeneste man viser til.

Når vi planlegger en systeminstallasjon som skal inkludere én eller flere servere, er det viktig å skille mellom servertjenester og fysiske maskiner for å unngå misforståelser.

  • Hvilke servertjenester skal være tilgjengelige i nettverket?
  • Hva slags maskin eller maskinkapasitet krever servertjenestene?

I et lite nettverk er det ikke uvanlig at mange eller alle servertjenestene kjører på den samme fysiske maskinen, mens i et stort nettverk kan det være behov for å spre én enkelt tjeneste på mange fysiske maskiner for å klare å betjene alle brukerne. Store selskaper som Google og Facebook har flere hundre tusen servere samlet i store datasenter over hele verden for å klare å betjene sine brukere.

Hvor mange datamaskiner skal kobles til nettverket lokalt?

Det er ikke nødvendigvis slik at antallet brukere er det samme som antall maskiner. Det kan for eksempel være brukere som har behov for flere maskiner, eller flere brukere som skal dele den samme maskinen. Det siste er vanlig i virksomheter med skiftarbeid og på arbeidsplasser hvor datamaskiner brukes til å slå opp eller registrere data i forbindelse med annet arbeid, for eksempel i butikker eller på lager.

Det kan også være behov for maskiner som ikke skal ha noen definerte brukere. Eksempler på slike kan være maskiner som står som informasjonskiosker, som skal styre produksjonsmaskiner eller brukes til spesielle oppgaver.

Hvor mange andre enheter skal kobles til nettverket eller inngå i installasjonen?

Andre enheter inkluderer utstyr som skrivere, skannere, tilgangspunkter for WiFi, avbruddsfrie strømforsyninger, utstyr for sikkerhetskopiering med mer.

HjemmekontorOpplegg for hjemmekontor kan kreve ekstra planlegging av IKT-medarbeideren.
Fotograf: Kerstin Mertens
 

 

Cd-plateType programvare er med på å avgjøre systemets kapasitet.
Fotograf: Jan-Philipp Strobel
 

 

Microsoft Microsoft er et av firmaene som lisensierer ut sine programmer.
Fotograf: Niall Carson
 

Hvordan skal nettverket kobles til Internett?

De fleste nettverk skal ha en tilkobling til Internett, og du må vurdere hva slags internettilknytning det er behov for, hvor stor kapasitet som kreves, og hvilke sikkerhetsutfordringer tilkoblingen skaper. Det siste er grundig behandlet i kompetansemålene ”Vurdere systeminstallasjoner mot krav til tilgjengelighet, informasjonssikkerhet og helse, miljø og sikkerhet”  og «”Aktivisere, vurdere og dokumentere sikkerhetsmekanismer for å forebygge og varsle forsøk på sikkerhetsbrudd”. 

Har brukere behov for ekstern tilgang til nettverket? Hvordan skal de i så fall få det?

Selv om en systeminstallasjon ikke skal tilby tjenester via Internett, kan det være brukere som har behov for ekstern tilgang, for eksempel hvis virksomheten har flere avdelinger eller brukere som har hjemmekontor eller er mye på reise.

Skal nettverket ha mulighet for trådløs tilgang?

Hvis brukerne har bærbare maskiner, kan det være behov for trådløs nettverkstilgang i tillegg til vanlig kablet tilgang. Trådløs tilgang kan også være nødvendig for gjester.

Hva slags operativsystem skal server i nettverket bruke?

Valg av operativsystem for servere er et svært viktig punkt fordi det også er operativsystemet for selve nettverket. Serveroperativsystemer kalles derfor ofte for nettverksoperativsystem, forkortet NOS. 

Valg av NOS begrenser blant annet hvilke programmer som kan kjøres i nettverket, og er avgjørende for hvilken kompetanse administratorer må ha.

 

Hvilke serverbaserte programmer skal kjøres i nettverket? Hva er maskinvarekravene til disse?

Planen må inkludere en oversikt over hvilken programvare som skal installeres på servere og kjøres i nettverket.

Dette er også viktig av hensyn til planlegging av kapasiteten. Store databasesystemer, videoredigeringsverktøy, programmer for simuleringer, teknisk tegning og lignende krever betydelig mer prosesseringskapasitet, lagringsplass og nettverkskapasitet enn vanlige kontorstøttesystemer.

Hva slags operativsystem og programmer skal brukermaskiner i nettverket ha?

Den vanligste løsningen for installasjon av operativsystem og programvare på brukermaskiner er å lage en «masterinstallasjon», kalt en «image», som legges på server. Imagen er en fullstendig installasjon av operativsystem og programvare som kan overføres til brukermaskinene via nettverket.

Lenke: Desktop Deployment 

Hva er maskinvarekravene til de lokale programmene?

På samme måte som for serverne må du finne ut hvilke maskinvarekrav de programmene som skal kjøres lokalt på brukermaskinene, har. Det kan være nødvendig å lage flere spesifikasjoner siden ikke alle brukere alltid har de samme behovene.

Hvor mange programlisenser må virksomheten kjøpe til servere og brukermaskiner?

Når du har oversikt over hvilke programmer som skal brukes i nettverket, og hvor mange brukere installasjonen vil få, kan du beregne hvor mange lisenser du trenger for hvert program.

Vi ønsker ikke å betale for flere lisenser enn vi trenger, men vi må også være sikre på at vi ikke bruker programmer uten å betale for dem.

Programvarelisenser kan være knyttet til

  • antall brukere totalt
  • antall samtidige brukere
  • antall maskiner programmet er installert på

For en lisens som er knyttet til antall brukere, skal vi betale en lisens for hver person som bruker programmet, men hver bruker kan godt ha programmet installert på flere maskiner.

For en lisens som er knyttet til antallet samtidige brukere, skal vi bare betale for så mange som bruker programmet samtidig. Slike lisenser benyttes for mange serverbaserte programmer. Hvis vi for eksempel har lisens for 20 samtidige brukere av et program og alle lisensene er i bruk, vil en ny bruker ikke få tilgang til programmet før en annen logger seg ut.

For en lisens som er knyttet til antall maskiner programmet er installert på, skal vi betale for antallet installasjoner uavhengig av hvor mange som bruker programmet.

Det finnes også programmer som har en kombinasjon av flere lisenstyper.