Fagstoff

Stemmerett for 16-åringer?

Publisert: 07.08.2013, Oppdatert: 16.12.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Ung velger

Som tiltak for å styrke politisk deltakelse og engasjement blant ungdom, ble det ved kommunestyrevalget i 2011 gjennomført et forsøk med å sette ned stemmerettsalderen til 16 år. Forsøket ble gjennomført i 20 kommuner i kommunestyrevalget i 2011, og ble evaluert av forskere ved Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen. Dette ble videreført ved kommunestyrevalget i 2015.

Forsøk med stemmerett for 16-åringer

Ved kommunevalget i 2011 ble det satt i gang et forsøk med stemmerett for 16-åringer. Forsøket ble gjennomført i 20 kommuner. Den viktigste begrunnelsen var at det kunne være et tiltak for å få flere unge inn i rollen som aktive innbyggere i lokalsamfunnet. En del forskning viser at det å bruke stemmeretten er en vane. En hypotese er at dersom ungdommene stemmer første gang de har anledning, er det større sannsynlighet for at de fortsetter å gjøre det.

Ifølge dagens regler blir førstegangsvelgere, 18-21-åringene, stemmeberettigede nettopp i den perioden da mange er i en ustabil livsfase og gjerne flytter hjemmefra for å arbeide eller studere. Tanken er at lavere stemmerettsalder vil føre til «gode stemmevaner» hos ungdommene, fordi det vil være lettere å mobilisere dem til valgdeltakelse mens de fortsatt bor hjemme og går på skole.

Den synkende valgdeltakelsen ved kommunevalgene har vært et viktig bakteppe for denne tankegangen. Det blir også stilt spørsmål om muligheten for å delta ved valg vil føre til større bevissthet blant ungdom om deres rolle i lokalt samfunnsliv og om muligheten de har til å påvirke lokale forhold.

 

Evaluering av forsøket

Noen samfunnsforskere ved Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen fikk i oppdrag å evaluere forsøket. Forskerne Dag Arne Christensen og Jacob Aars konkluderte med at det blir et rent politisk spørsmål om man ønsker stemmerett for 16-åringer eller ikke. De peker på at enkelte juridiske detaljer må avklares hvis man velger å innføre stemmerett for 16- og 17-åringene. Ellers gir forsøket i seg selv ikke noen objektivt grunnlag for å avgjøre om stemmerettsalderen bør senkes.

Økt valgdeltagelse

Forsøket med senket stemmerettsalder blir derimot omtalt som en suksess av flere forsøkskommuner og av instanser som Barneombudet og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), begge ivrige pådrivere for forsøksordningen. Suksessen ble begrunnet med at hele 58 prosent av 16- og 17-åringene brukte stemmeretten sin.
Dersom målet ensidig skulle være å øke deltagelsen blant unge, er det grunnlag for å innføre stemmerett for 16-åringer. Begrunnelsen er en langt høyere andel av 16- og 17-åringene brukte stemmeretten sammenlignet med «regulære» førstegangsvelgere. Men på den annen side varierte valgdeltagelsen i forsøksgruppa sterkt mellom kommunene.

Det er sannsynlig at forsøkskommunenes ulike valgforberedende program medvirket til forskjellene. Hvis stemmerettsalderen senkes permanent, er det ikke sikkert at alle kommuner vil være like ivrige i arbeidet med å lede ungdommene til stemmeurnene.

Forskerne sier at forsøksvalget ikke gir grunnlag for å si om den høye valgdeltakelsen var et unntakstilfelle, eller om den vil holde seg. Bildet blir enda mer komplisert ved at valgdeltakelsen for førstegangsvelgere generelt gikk kraftig opp ved 2011-valget, sannsynligvis som et svar på Utøya-terroren samme sommeren.

Har 16-åringer politisk kunnskap?

Det har blitt argumentert med at 16-åringer mangler politisk modenhet og kunnskap til å delta ved valg. Mange har uttrykt frykt for at ungdommene lettere vil la seg lede til å stemme i ytterpunktene på den politiske skalaen. I evalueringen det er lite som støtter det. Forskerne finner de samme trendene hos unge som hos eldre når det gjelder stemmefordeling.

Evalueringen bekrefter derimot at 16- og 17-åringene har noe mindre interesse for og kunnskap om politikk enn 18- og 19-åringene. Hvis modenhet og kunnskap skal regnes som viktig, gir altså evalueringen liten støtte for å senke stemmerettsalderen. På den annen side finnes det nok av politisk kunnskapsmangel også hos eldre velgere, og det er ingen som snakker om å ta stemmeretten fra dem på grunn av det.

De politiske partiene

Forskerne peker på at det er et politisk spørsmål om stemmerettsalderen skal senkes. På Arbeiderpartiets landsmøte i mars 2013 ble et forslag fra AUF om å senke stemmerettsalderen til 16 år nedstemt.

Holdningen hos deltagerne på Arbeiderpartiets landsmøte var altså ikke positive til en generell senking av stemmerettsalderen. Det ble derimot gått inn for å fortsette forsøkene med stemmerett for 16-åringer.

Kommunevalget 2015

For å få et bredere erfaringsgrunnlag, bestemte Kommunal- og moderniseringsdepartementet seg for å gjøre et nytt forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget 2015. Forsøket ble gjennomført i 20 kommuner rundt om i landet. Det gjaldt ikke ved fylkestingsvalget.

Følgende kommuner var med i forsøket i 2015:

Marker (Østfold)

Oppegård (Akershus)

Hamar (Hedmark)

Gausdal (Oppland)

Horten (Vestfold)

Porsgrunn (Telemark)

Lillesand (Aust-Agder)

Mandal (VestAgder)

Stavanger (Rogaland)

Hå (Rogaland)

Austevoll (Hordaland)

 

Luster (Sogn og Fjordane)

Eid (Sogn og Fjordane)

Kristiansund (Møre og Romsdal)

Klæbu (Sør-Trøndelag)

Namdalseid (Nord-Trøndelag)

Tysfjord (Nordland)

Målselv (Troms)

Vadsø (Finnmark)

Kautokeino (Finnmark)