Fagstoff

Analysere resultatene av undersøkelsen

Publisert: 14.08.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
PC hjelp

Når undersøkelsen er gjennomført, må resultatene analyseres. Det har ingen hensikt å gjennomføre en brukerundersøkelse hvis det ikke fører til handling.

Resultatene av en undersøkelse bør alltid måles mot noe. Hvis det er gjennomført tilsvarende undersøkelser tidligere, er det naturlig å sammenligne med resultatene fra disse for å se om det er en positiv eller negativ utvikling. En annen mulighet er å tallfeste mål før undersøkelsen gjennomføres, og sammenligne resultatene med målene.

De fleste tjenester for nettbaserte spørreskjema inneholder egne analysemoduler. Ellers er regneark som Excel godt egnet som verktøy for å behandle og analysere resultater av spørreundersøkelser. Blant annet kan resultatene visualiseres ved hjelp av diagram.

Å tolke resultatene fra en undersøkelse er ikke alltid så enkelt, og det er lett å fokusere ensidig på avvik og negative resultater, eller omvendt. Det er viktig å spørre seg selv om det kan være feil i undersøkelsen, eller faktorer som har påvirket svarene, hvis vi får tall som avviker svært mye fra forventningene eller tilsvarende tidligere undersøkelser.

En hendelse like i forkant av en undersøkelse kan gi store utslag som ikke er representative for hva brukerne vanligvis mener. Hvis nettverket for eksempel har vært nede hele formiddagen den dagen du sender ut undersøkelsen, vil det antakelig påvirke resultatet i negativ retning selv om det kanskje er snakk om en engangshendelse. Svarene blir påvirket av stemningen den dagen.

Krysstabeller

I de fleste tilfeller vil det være aktuelt å ”koble” to eller flere spørsmål når vi skal analysere resultatene. Dette kalles å krysskoble eller krysstabulere. Excel har et eget verktøy for krysstabulering.

Krysstabulering gjør at vi kan oppdage ”skjulte” resultater i en undersøkelse. Tenk deg at du har gjennomført en undersøkelse der du blant annet har fått svar på følgende to spørsmål:

  1. Hvordan vil du beskrive din egen kompetanse i bruk av IKT-verktøy?
    1. Avansert
    2. Viderekommen
    3. Basisferdigheter

  2.  På en skala fra 1 til 5, hvor fornøyd er du med servicenivået fra IKT-brukerstøtte?

Svarene på disse spørsmålene er selvsagt interessante hver for seg. Spørsmål 1 gir oss fordelingen av brukerkompetanse, noe som for eksempel kan være nyttig når vi skal planlegge opplæring.

Grafisk fremstilling av svarfordeling, kakediagramGrafisk framstilling av svarfordeling.
Opphavsmann: Arne Jansen

Svarene på spørsmål 2 forteller oss hvor godt fornøyd brukerne er med servicenivået, noe vi naturlig nok også er interessert i å følge med på.

 Grafisk fremstilling av svarfordeling, søylediagramGrafisk framstilling av svarfordeling.
Opphavsmann: Arne Jansen
 

Ved å koble de to spørsmålene sammen i en krysstabell kan vi i tillegg finne ut om det er forskjeller i hvordan brukere med ulik kompetanse oppfatter servicenivået.

Krysstabell  


Grafisk fremstilling av resultater for en krysstabellGrafisk framstilling av resultater for en krysstabell.
Opphavsmann: Arne Jansen
  

Nå ser vi at brukerne med basisferdigheter er vesentlig mindre fornøyd enn de viderekomne og avanserte brukerne. Så må vi selvsagt finne ut hva som er årsaken, og hva som kan gjøres for å bedre resultatet, men hvis ikke vi hadde koblet sammen svarene fra de to spørsmålene, ville vi ikke ha visst at dette var situasjonen.

Å se på svarfordeling og sette opp enkle krysstabeller kan gi nyttig og viktig informasjon, men du bør være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner av resultatene fra en spørreundersøkelse.

Å gjøre korrekte analyser krever kunnskap om statistikk, matematikk og metode, blant annet beregning av feilmargin, konfidensnivå, standardavvik og statistisk signifikans. Dette er ikke en del av kompetansemålet i Virksomhetsstøtte, men nettsiden Spørreundersøkelser.no har en egen seksjon som forklarer de viktigste prinsippene. Her finnes det også en kalkulator for å beregne feilmarginen i spørreundersøkelser.

 

Lenke: Eksempel på analyse av brukerundersøkelse ved Universitetet i Bergen.  

 

Vær forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner av resultatene fra en undersøkelse.