Fagstoff

Spørsmålstyper

Publisert: 14.08.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
PC hjelp

Når du lager et spørreskjema, må du også bestemme hvordan spørsmålene skal besvares. Det gjør du ved å velge spørsmålstype. Du bør alltid forsøke å gjøre det så enkelt og raskt som mulig for brukerne å svare.

De mest brukte spørsmålstypene er:

  • envalg
  • flervalg
  • skala
  • tekst

Det finnes flere andre spørsmålstyper, men de fleste av dem er bare varianter av de fire mest brukte, for eksempel envalgsspørsmål der man velger fra en nedtrekksmeny istedenfor å klikke på en knapp.

Envalg og flervalg

Envalgsspørsmål er spørsmål der brukeren bare kan velge ett av flere alternative svar, mens flervalgsspørsmål er spørsmål der det er mulig å velge flere svar.

Envalgsspørsmål vises med radioknapper (sirkler), mens flervalgsspørsmål vises med avkryssingsbokser.

Eksempel på envalgsspørsmål:

Envalgsspørsmål
Opphavsmann: Arne Jansen

Eksempel på flervalgsspørsmål:

Flervalgsspørsmål
Opphavsmann: Arne Jansen

For envalgsspørsmål er det viktig at svaralternativene utelukker hverandre, slik at brukeren ikke opplever at flere av alternativene kan være riktige.

I noen tilfeller kan det være brukere som ikke er enig i noen av svaralternativene, ikke vet hva de skal velge, eller ikke ønsker å svare på spørsmålet. Slike spørsmål bør ha et eget ”null”- eller ”vet ikke”-alternativ. Det kan også være lurt å gi brukeren mulighet til å legge til et eget alternativ.

Generelt gjelder regelen at envalgsspørsmål alltid bør ha et ”vet ikke”-alternativ.

Eksempel på envalgsspørsmål med ”vet ikke”-alternativ og mulighet for å legge til et eget alternativ (Andre).

Envalgspørsmål med ”vet ikke” alternativ
Opphavsmann: Arne Jansen
 

Skalaspørsmål

I skalaspørsmål blir brukeren bedt om å gi en vurdering basert på en forhåndsbestemt skala.

Alternativene på skalaen bør vanligvis være oddetall (3, 5 eller 7). Årsaken er at det på en skala med oddetall alltid vil være et valg i midten av skalaen. Dette vil bli oppfattet som nøytralt av brukere som er usikre på hva de skal svare, og fungere som et ”vet ikke”-alternativ.

Unntaket er når du ønsker å tvinge brukerne til å ta stilling den ene eller den andre veien. Da bør antall alternativer være et partall (2, 4, 6 eller 8), slik at det ikke finnes noe nøytralt alternativ i midten.

Eksempel på skalaspørsmål med fem alternativer.

Skalaspørsmål
Opphavsmann: Arne Jansen

Ikke bruk en lengre skala enn nødvendig. Færre alternativer gjør det enklere for brukeren å velge. I eksemplet over er det brukt en skala fra 1 til 5. Vi kunne også tenke oss den samme undersøkelsen med bare tre alternativer, siden det vi ønsker å finne ut, er om brukerne er fornøyd, misfornøyd eller et sted midt imellom.

Eksempel på skalaspørsmål med tre alternativer.

Skalaspørsmål med tre alternativer
Opphavsmann: Arne Jansen
 

Men det er ikke sikkert at skalaen med tre alternativer ville gitt et like riktig bilde av situasjonen. Mange kvier seg for å velge de ytterste alternativene på et skalaspørsmål, og med bare tre alternativer vil flere være tilbøyelig til å velge alternativet i midten selv om de egentlig er litt misfornøyd eller ganske fornøyd. Med fem alternativer får brukeren mulighet til å si at de er litt misfornøyd eller stort sett fornøyd, ved å velge alternativ 2 eller 4.

Tekstspørsmål

Tekstspørsmål er spørsmål der brukeren må skrive et svar. Dette tar lengre tid og krever mer av brukeren. Tekstspørsmål bør derfor helst ikke være obligatoriske, og hvis det er mulig, bør du unngå dem. Unntaket er muligheten brukeren bør få til å gi egne kommentarer.

Eksempel på tekstspørsmål.

Tekstspørsmål
Opphavsmann: Arne Jansen

 

Generelt gjelder regelen at envalgsspørsmål alltid bør ha et ”vet ikke”-alternativ, og at skalaspørsmål bør ha et nøytralt alternativ i midten.