Fagstoff

Språk og identitet

Publisert: 22.07.2013, Oppdatert: 25.02.2014
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Minixperten logo    

Innholdet på denne sida er henta fra kurset Mini- Xperten, som er en del av nettstedet DialektXperten. Du kan åpne kurset ved å klikke på logoen.

 

MiniXperten krever at nettleseren din kan vise innhold laga i Flash.

 

Språkdetektiver

I 2006 gikk Holbergprisen i skolen til dette forskningsprosjektet:

 

Mysteriet om vennesladialekten

 

 

Tenk etter:

  • Hvordan snakker folk der du bor?
  • Hvilke grupper identifiserer du deg med?

 

Hvem ønsker du å være?

Psykologene definerer identitet som "... de bevisste eller ubevisste forestillingene et individ har om seg selv". Sosiologene er opptatt av at identiteten vår er knytta til de sosiale gruppene vi identifiserer oss med – familien vår, lokalsamfunnet vi kommer fra, eller gjengen vi tilhører.

Språket er en identitetsmarkør. Det vil si at måten vi bruker språket på, signaliserer både hvem vi er, hvem vi ønsker å være, hvilke sosiale grupper vi tilhører, og hvilke grupper vi identifiserer oss med.

Språket får større betydning som identitetsmarkør når andre kjennetegn på at vi tilhører en bestemt kultur blir borte. Noen forskere mener at menneskene i dag kan velge identitet nærmest fritt. Identiteten er da ei bestemt maske som vi tar på oss når vi ønsker det. Men er det fullt så enkelt å skifte identitet?

Sosser og rånere snakker forskjellig

Språkforsker Unn Røyneland har studert talespråket til ungdommer på Tynset og Røros. Hun fant at de unge brukte språket for å signalisere hvilken gruppe de ønsket å identifisere seg med: "Rånerne" var de mest tradisjonsorienterte. De ville gjerne bli boende på Tynset og brukte derfor også Tynset-dialekten. "Sossene" ønsket seg bort fra bygda og var opptatt av urbane trender. Derfor normaliserte de talespråket sitt.

Noen fagbegreper

Språk og sosial gruppe

Språket avspeiler både kjønn, alder, utdanning og yrke.

 

MiniXperten om språk og kjønn 

 

Flettfrid AndresenSom representant for de fine fruene på Øvre Singsaker i "Trondhjem" snakker rolle-figuren Flettfrid Andresen et uklanderlig språk.

En dialekt er en geografisk definert talemålsvariant. Begrepet målføre blir også brukt og betyr det samme som dialekt. En dialekt er altså et relativt ensarta talemål som ofte knyttes opp til et bestemt område .

Sosiolekt er betegnelsen på en talemålsvariant definert på sosialt grunnlag. Innenfor et dialektområde kan vi finne ulike sosiolekter. Det vil si at en sosiolekt er en variant av den lokale dialekten, farga av språkbrukerens sosiale tilhørighet, utdanning, yrke, alder og/eller kjønn.

Mange av dem som bor i Norge i dag, er født i et annet land, eller de kan ha foreldre som har kommet til Norge fra et annet land i voksen alder, og har med det et annet språk enn norsk som morsmål. Etnolekter er talemålsvarianter som er prega av språkbrukerens etniske opphav eller tilhørighet.

Multietnolekter er gruppespråk som er satt sammen av elementer fra ulike etnolekter.

Oppgaver