Beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) definerer beredskap slik:
Beredskap er planlegging og forberedelse av tiltak for å håndtere uønskede hendelser på best mulig måte etter at de har skjedd.
Beredskapsplan er med andre ord en plan for hvordan vi kan håndtere uønskede hendelser når de først skjer. Beredskapsplanen planlegges ut i fra restrisikoen vi sitter igjen med etter at vi har satt inn nødvendige forebyggende tiltak.
Hva skal en beredskapsplan inneholde?
Innholdet i en beredskapsplan vil variere ut ifra risikovurderingene. Hensikten med en beredskapsplan er å sikre verdier, og liv vil alltid gå foran andre verdier.
Det kan være hensiktsmessig å benytte tegninger for å visualisere instruksene i beredskapsplanen. Da er det enklere å utforme lettfattelige, korte instrukser.
Funksjoner og oppgaver
I tilknytning til en beredskapsplan trenger vi en beredskapsorganisasjon. Det vil si hvem som skal utføre de ulike oppgavene i beredskapsplanen.
Mange kontorbygg har betjent resepsjon. Det er derfor naturlig at de har en hovedrolle i beredskapsorganisasjonen. Teamlederoppgaven ved uønskede hendelser legges derfor ofte til resepsjonen.
Unngå å bruke navn på personer i beredskapsplanene. Bruk heller posisjoner/stillinger. Hvilke personer som innehar ulike stillinger i virksomheten, endrer seg. Derfor er det viktig at vi forholder oss til stillinger, ikke navn.
En beredskapsorganisasjon kan for eksempel bygges opp med følgende team:
- operativt – brann
- fortsatt drift
- ettervern
- media
Beredskapsøvelser
Beredskapsplanen må være tydelig, slik at alle vet hva de skal gjøre når alarmen går. Instruksene i beredskapsplanen kan være utformet som sjekklister hvor vi kan krysse av etter hvert som oppgavene er utført.
Selv om beredskapsplanen fungerer godt på papiret, vil den ikke fungere om ikke alle i bedriften kjenner sin rolle. Å avholde beredskapsøvelse er den beste måten å forberede seg på. Bedriften kan arrangere enkle øvelser hvor de ansatte får øve på instruksene. Det kan være håndtering av trusler mot bedriften, etterlatte bager eller lignende.
Bedrifter som håndterer verdier, som kontanter eller lettomsettelige varer, bør arrangere ranskurs for de ansatte. Det er vanskelig å forestille seg hvordan vi reagerer i en ekte situasjon bare ved å lese om det.
Noen bedrifter arrangerer også større øvelser, hvor de involverer Røde Kors eller andre hjelpeinstanser. Slik får både bedriften og de involverte redningsinstansene øvd på evakuering, førstehjelp, håndtering av pårørende, rutiner for stenging av områder, og andre situasjoner som sjelden dukker opp i arbeidshverdagen.