Fagstoff

Grunnlag for beredskapsplaner

Publisert: 12.08.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Brann

Beredskap reduserer konsekvensene av uønskede hendelser. For å finne ut hva vi trenger beredskapsplaner for, vurderer vi risikoen for ulike uønskede hendelser.

Risikoanalysen er grunnlaget for beredskapsplanen.Risikoanalysen er grunnlaget for beredskapsplanen.
Opphavsmann: Monica Gjertsen Steinbakken, Bjørn Nordheim
 

 

 

 

Restrisiko – den risikoen som er igjen etter at vi har dimensjonert og innført sikkerhetstiltak.

 

 

 

Hva gjør du og bedriften når det brenner?Hva gjør du og bedriften når det brenner?
Fotograf: Pontus Lundahl
 

 

 

 

 

Hva gjør du og bedriften når du blir ranet på jobb?Hva gjør du og bedriften når du blir ranet på jobb?
Fotograf: Sindre Ellingsen
 

 

 

 

 

 

 

 

HjertestarterBehovet for utstyr og hjelpemidler varierer fra virksomhet til virksomhet.
Fotograf: Anette Karlsen
 

Risikovurdering

Beredskapsplaner bør forankres i risikovurderinger. En risikovurdering avdekker hva man bør utarbeide beredskapsplaner for.

Beredskapsplaner er ofte forankret i lovverk og forskrifter, egne krav, leverandørkrav og forsikringskrav, ofte med henvisninger til risikovurderinger som grunnlag.

Lenke: Faktaside om risikovurdering fra Arbeidstilsynet 

Det har sjelden noen hensikt å lage beredskapsplaner for uønskede hendelser der risikoen er svært lav. Er derimot risikoen  høyere og alle forebyggende tiltak som er innenfor forsvarlige økonomiske rammer (kost–nytte), er gjennomført, må man vurdere å utarbeide beredskapsplaner. Beredskapsplanene må da innføres i organisasjonen, og man må øve på dem. På den måten ivaretar man sikkerheten på best mulig måte.

Lenke: Eksempel på risikovurdering fra Arbeidstilsynet 

Beredskap reduserer konsekvensene av uønskede hendelser. Det dekker det vi definerer som restrisiko.

Husk at det er forskjell på «need to do» og «nice to do». Det vil si at vi ikke behøver å utarbeide planer som er mye mer omfattende praktisk og økonomisk enn det som er nødvendig. Uttrykket «vi skyter ikke spurv med kanoner» er treffende i denne sammenhengen.

Beredskap i hotell

Hotell er ofte komplekse bygninger, med mange forskjellige typer rom og aktiviteter: gjesterom, restauranter, spa-avdelinger, treningsrom, kjøkken, tekniske rom, resepsjoner, kontor og så videre. Det er derfor lett å finne eksempler på uønskede hendelser som vi må lage beredskapsplaner for. Vi vil bruke hotell som eksempel her.

Hva slags uønskede hendelser kan oppstå på et hotell?

Sikkerhetshåndbøkene til hotellene er ofte basert på erfaringer, risikovurderinger og beste praksis – hva man har erfart er den beste løsningen.

Eksempler på uønskede hendelser som hotell har beredskapsplaner for (rekkefølgen er tilfeldig):

  • brann
  • ran
  • dødsfall hos gjester
  • vold
  • trusler
  • svindel
  • tyveri
  • bombetrussel
  • ulykker/førstehjelp
  • gasslekkasjer

I det følgende skal vi se spesielt på beredskapsplaner for brann og ran. Når man utvikler beredskapsplaner i store bedrifter og ved arrangementer, bør man alltid ha med brann som en hendelse man lager planer for. Selv om sannsynligheten for brann er liten, er konsekvensene ofte så store og dramatiske at man må ha foretatt en risikovurdering for det. Ran er en annen alvorlig uønsket hendelse som kan ha store konsekvenser for dem som blir rammet.

Utstyr og hjelpemidler

For beredskapsarbeid fins det mange hjelpemidler, for eksempel førstehjelpskofferter, hjertestartere, kofferter med utstyr for sikring av skadested, signalementsskjema, bombetrusselskjema, anmeldelsesskjema, lommelykter, verneklær og sambandsutstyr. Behovet varierer svært mye fra virksomhet til virksomhet og er avhengig av risikovurderinger. Vi kommer derfor ikke til å gå nærmere inn på utstyr og hjelpemidler her.

OPPGAVER

1. Hva bør i tillegg til lovkrav og forsikringskrav være grunnlaget for beredskapsplaner og alle sikkerhetsdokumenter? Se svar

Risikovurderinger.

skjul

 

2. Hva er «beste praksis»? Se svar

Erfaringsbaserte løsninger. Man har gjennom egne og andres erfaringer funnet det som er den beste løsningen. I offisielle dokumenter kalles det preaksepterte løsninger, det vil si godkjente løsninger som er prøvd ut tidligere.

skjul