Fagstoff

Hva er beredskap?

Publisert: 12.08.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Brann

I serviceyrker må vi være forberedt på at det kan oppstå uønskede hendelser og situasjoner. Derfor må vi ha en beredskap for å møte ulike typer hendelser.

Speidernes valgspråk: Alltid beredt!Speidernes valgspråk: Alltid beredt!
Fotograf: Kjell Herskedal
  

 

 

 

 

FlykabinKabinansatte er godt drillet i beredskap og hvordan de skal takle uønskede hendelser.
Fotograf: Gøran Bohlin
 

 

 

Restrisiko – den risikoen man sitter igjen med etter at man har dimensjonert og innført sikkerhetstiltak.

 

 

 

Fritidsbåt får hjelp av redningsskøyteNår båtmotoren stopper, er det godt å ha redningsselskapet i beredskap.
Fotograf: Thorfinn Bekkelund
 

Alltid beredt!

Ordet beredskap er forbundet med å være beredt. Speiderne sier: «Alltid beredt!» Beredt på hva? Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) definerer beredskap slik:

«Beredskap er planlegging og forberedelse av tiltak for å håndtere uønskede hendelser på best mulig måte etter at de har skjedd.»

Lenke til DSB:  http://www.dsb.no/ 

Det vil si at speiderne skal være beredt på uønskede hendelser, og at de skal kunne redusere konsekvensene av de uønskede hendelsene.

Nå er det litt for mye forlangt at speidere og andre innbyggere eller besøkende i landet vårt alltid skal være beredt på alle mulige uønskede hendelser, men det stilles mange krav til beredskap i  samfunnet vårt. Du kan lese om beredskap og forebygging her.

Lenke til Justis- og beredskapsdepartementet: Justis- og beredskapsdepartementet

Beredskap i fly

Hver gang vi er ute og flyr, møter vi yrkesgruppen som går under fellesbetegnelsen kabinansatte. De arbeider uavbrutt med sikkerhet – både før, under og etter flyreisen: De sørger for at bagasjen er forsvarlig sikret, at alle bruker setebelte, og at elektroniske apparater er skrudd av under avgang og landing. De demonstrerer beredskapsplanene om bord i flyet, og under opplæringen øver de på å håndtere uønskede hendelser. Dette gjør de for å være forberedt hvis noe skulle skje.

Uønskede hendelser

Hvis en uønsket hendelse oppstår, kan noen påstå at man har feilet i det forebyggende arbeidet. Men selv om du er en svært dyktig sjåfør som følger alle regler for å kjøre personbil i Norge, kan du bli involvert i en bilulykke. Andre kan forårsake ulykken, for eksempel fordi de kjører i ruspåvirket tilstand.

Uansett hvor dyktig man er til å forebygge uønskede hendelser, vil det være en restrisiko. Vi klarer sjelden å sikre oss 100 prosent mot uønskede hendelser. Det er her beredskapsplaner, sammen med beredskapsorganisasjoner og øvelser, kan redusere konsekvensene når den uønskede hendelsen mot alle odds inntreffer.

Beredskapsplaner

Gode beredskapsplaner avhenger av god kunnskap om verdiene man skal beskytte, om eksisterende tiltak for å redusere sannsynlighet og konsekvenser, og ikke minst kompetanse til å kartlegge potensielle uønskede hendelser som kan oppstå.

I de neste temaene skal vi se på hvordan vi kan velge ut hva vi skal lage beredskapsplaner for, hvordan en beredskapsorganisasjon kan bygges opp, hvordan man utarbeider beredskapsplaner, og hvordan man kan trene på beredskapsplaner.