Fagstoff

Formering hos amfibier

Publisert: 24.06.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Frosk og froskeegg

Amfibiene er tallrike i varme land, men vi har ikke så mange av dem i Norge. Her lever bare seks arter, og alle er fredet. Evolusjonsmessig er amfibier interessante fordi de representerer overgangen fra et liv i vann til et liv på land. De voksne dyrene lever på land, men vender tilbake til ferskvann for å formere seg. I løpet av livssyklusen gjennomgår de en fullstendig forvandling.

StorsalamanderStorsalamander. 

 

 

Rana lessonaeDen kritisk truede damfrosken. 

 

 

Formering hos Rana temporariaParing hos buttsnutefrosk. 

 

 

FroskeeggEgg fra frosk. 

 

 

RumpetrollRumpetroll fra padde som er i ferd med å gjennomgå metamorfose. 

 


Liten salamanderlarve med utvendige gjeller svømmer på grunt vann.Ung larve av småsalamander. Salamanderen beholder halen hele livet, men de utvendige gjellene forsvinner.  

 

 

frosken Alytes obstetricans almogavarii bærer egg Noen amfibier har yngelpleie, slik som frosken Alytes obstetricans der hannen passer eggene ved å bære dem omkring på bakkroppen.  

 

 

Reproduksjon hos paddeFlere hanner klynger seg omkring en hunn i kampen om retten til å bli far til avkommene. 

Hva er amfibier?

Amfibier er virveldyr som lever på land, men som vender tilbake til vann for å formere seg. Ordet amfibios betyr «flere liv» og viser til at de i løpet av livssyklusen sin lever i to helt forskjellige miljøer, på land og i vann. Til amfibiene hører frosk og padder, salamandere og ormepadder. Et liv både på land og i vann krever tilpasninger – særlig med tanke på gassutveksling.

I Norge finnes det bare seks arter amfibier: norpadde, spissnutefrosk, damfrosk, buttsnutefrosk, storsalmander og småsalamander. Rana arvalisSpissnutefrosk.Damfrosken er «kritisk truet» og er bare kjent fra to til tre små tjern i Aust-Agder, mens spissnutefrosken og småsalamanderen begge har status «nær truet» i rødlista. Hos disse har bestandene gått tilbake med 30 prosent de siste ti årene på grunn av forsuring og habitatødeleggelse.

Livssyklus med metamorfose

Selv om variasjonen i livssyklusen hos amfibier er stor, har de fleste arter en livssyklus som inkluderer metamorfose (fullstendig forvandling). Med få unntak har frosk og padder ytre befruktning, mens salamandere har indre befruktning. Eggene legges i vann og er omgitt av et gelélignende stoff som er gjennomtrengelig for vann og gasser. Stoffet trekker til seg vann, sveller ut og gir beskyttelse til egget.

Larver

Eggene klekkes til larver (rumpetroll) som er tilpasset et liv i vann.  De har gjeller og primitive lunger til gassutveksling, finner til å bevege seg med og en hale som er lengre enn selve kroppen. 

Metamorfose

Et rumpetroll gjennomgår fullstendig forvandling til frosk.Metamorfose hos frosk.Larvene lever i vann til de gjennomgår metamorfose, en forvandling som er styrt av hormonene tyroksin og prolaktin. Når metamorfosen inntrer, blir gjeller, finner og andre organer tilbakedannet.  Lungene blir nå fullt utviklet og overtar gassutvekslingen sammen med huden. Det blir dannet lemmer og munndeler, og rumpetrollene forvandles til en miniatyr av det voksne amfibiet. De unge individene begynner et liv på land, og i løpet av noen år vokser de opp til kjønnsmodne individer som vender tilbake til vann for å formere seg.

Amfibienes livssyklusAmfibienes livssyklus. En overgang fra vann til land fører også til at amfibiene fullstendig forandrer livsstil. Mens rumpetroll vanligvis spiser mikroskopiske alger og annet plantemateriale som de filtrerer fra vannet, vil mange amfibier bli kjøttetere (karnivorer) på land og livnære seg av insekter og andre små, virvelløse dyr.

Formering hos padda

Ei padde kommer opp fra sitt skjulested i jorda mellom lyngplanter.Padde i jordhule.Om høsten går de voksne paddene (norpadde, Bufo bufo) i dvale og overvintrer på frostfrie steder som i huler under bakken, under vedstabler eller lignende. Tidlig om våren svermer paddene til yngleplassen i et lite ferskvann.

les mer

Paddene bruker samme sted til formering år etter år. Hannene ankommer først og oppholder seg ved og i vannet i flere dager eller uker før hunnene ankommer. Nå kan man høre hvordan paddene kvekker for å tiltrekke seg hunnene og markere styrke. Når hunnene innfinner seg, klynger flere hanner seg rundt en hunn for å vinne retten til å befrukte eggene. Formeringsritualene skaper stress og krever så mye energi at flere dør før de klarer å reprodusere. I en kort og hektisk periode kan noen tjern ha mange slike paddeklynger.

formering hos Bufo bufo Den seirende hannen blir sittende på ryggen av den mye større hunnpadda som begynner å legge egg i lange, doble, geléaktige remser. Eggremsene kan være så lange som 4,5 meter og inneholder opptil 6000 egg. Eggene klekkes til rumpetroll i løpet av to til tre uker. Etter tolv uker har larvene gjennomgått metamorfose og ser ut som padder, men er ikke mer enn 1,5 cm lange.

skjul

Fullstendig forvandling hos padde  

Oppgaver
Relatert innhold

Aktuelt stoff

Generelt