Fagstoff

Storebror ser deg!

Publisert: 21.06.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

logo aktualitet  

Dette er saken

President Barack Obama forsvarer at den amerikanske etterretningstjenesten overvåker telefon- og internettrafikk.

 

Han hevder at dette er et nødvendig tiltak i kampen mot terror.

 

Kilder hevder at etterretningen også har tilgang til serverne til selskaper som Microsoft, Google, Facebook og YouTube.

 

 

Ressurser

Obama attends a meeting at Facebook headquarters Obama-administrasjonen beskyldes for å overvåke sosiale medier som Facebook og YouTube. De store amerikanske mediegigantene vil ikke bekrefte dette. 

 

Oppslaget i The Guardian:

 

NSA collecting phone records of millions of Verizon customers daily 

 

 

Amerikansk overvåking rammer mennesker over hele verden.

 

Magne Lerø, ukeavisen Ledelse:

 

Grenseløs overvåking

 

 

portrett av  Edward Snowden Edward Snowden har stått fram som kilde for informasjonen om amerikansk overvåking av mobiler og Internett. Han har tidligere arbeidet for de hemmelige tjenestene og kjenner saken innenfra.   

 

Vær Varsom-plakaten

3.4. Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon.


3.5. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.

Overvåker nett og mobil

I juni 2013 avslørte den britiske avisa The Guardian at den militære amerikanske etterretningstjenesten NSA har overvåket telefontrafikken til flere millioner telefonabonnenter. Senere har det kommet fram påstander om at etterretningen har tilgang til serverne til selskaper som Microsoft, Yahoo, Google, Facebook, PalTalk, AOL, Skype, YouTube og Apple.

President Barack Obama forsvarer virksomheten. Han hevder at tiltaket er et helt nødvendig verktøy i kampen mot terror.

Overvåker journalister

En måned tidligere avslørte det amerikanske nyhetsbyrået Assosiated Press (AP) at deres telefonlinjer hadde blitt overvåket av de amerikanske myndighetene. Over 100 AP-journalister skal ha blitt kartlagt. Like etterpå kom neste skandale: En journalist hos Fox News, James Rosen, hadde blitt overvåket ved at de amerikanske myndighetene skaffet seg tilgang til journalistens private e-post og telefon.

Obama-administrasjonen anklages nå for å stå bak den verste overvåkingsskandalen i USA siden Watergateskandalen for snart 40 år siden.

Bakgrunnen

7. mai 2012 kunne AP avsløre at CIA hadde fått stoppet et forsøk på å plassere ei bombe på et fly på vei mot USA. Senere kom det fram at bombemannen var en spion for USA. Dette førte til at det amerikanske justisdepartementet startet overvåkningen av Aps journalister for å få tak i hvem som hadde lekket denne informasjonen.

Jakten på lekkasjer

Siden angrepet på World Trade Center 11. september 2001 har USA innført en rekke overvåkingstiltak som også rammer egne borgere. I løpet av Obamas presidentperioder har seks personer blitt tiltalt for å ha lekket informasjon til mediene.

Dette er ikke nytt i amerikansk politikk. I forbindelse med Watergateskandalen tidlig på 1970-tallet forsøkte myndighetene under ledelse av president Rickard Nixon å straffeforfølge Daniel Ellsberg og Anthony Russo for å ha lekket hemmeligstemplede dokumenter om utviklingen i Vietnamkrigen.

Pressefriheten krenkes

Den amerikanske regjeringen hevder at det er straffbart for en journalist å akseptere gradert informasjon fra en kilde. Kritikere har lenge advart om at å slå ned på såkalte "leakers" er skadelig for frie medier.

I artikkelen Pressefrihet under press i Dagbladet 24. mai skriver journalist og kommentator Andreas Wiese følgende til disse sakene:

Når myndighetene overvåker journalister på det viset, blir pressefriheten krenket. Da lever man i et samfunn der storebror kan kikke deg i kortene når han selv ønsker.

I et åpent demokrati er det pressens oppgave å avsløre hemmeligheter maktmennesker ikke ønsker avslørt. Det ligger nærmest i kontrakten mellom medier og myndigheter at myndighetene skal prøve å holde sine hemmeligheter hemmelige, mens mediene skal prøve å avsløre dem.

Kildevern

Kildevernet er et sentralt yrkesetisk prinsipp for pressen, og det er et kategorisk prinsipp. I henhold til Vær Varsom-plakaten har en kilde en ubetinget rett til beskyttelse. Når en kilde først er lovet anonymitet, skal journalister og redaktører aldri røpe kildens identitet, heller ikke når domstolen pålegger dette.

Retten til kildevern står sterkt i Norge etter Grunnloven, § 100, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, artikkel 10 om ytringsfrihet, og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 19.

Relatert innhold