Fagstoff

Norske konsonanter

Publisert: 10.07.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

minixperten.logo.   

Innholdet på denne sida er hentet fra kurset Mini- Xperten, som er en del av nettstedet DialektXperten.

 

Du kan åpne kurset ved å klikke på logoen.

 

MiniXperten krever at nettleseren din kan vise innhold laget i Flash.

bildet viser hvordan konsonanter formes  

Luftstrømmen møter hindringer

Konsonanter er lyder som oppstår når luftstrømmen på veien fra lungene og ut møter ei hindring i svelg, munn eller nese. Konso-nanten [m] for eksempel oppstår når vi lukker munnen og sender all lufta ut gjennom nesa. Konsonanten [k] lager vi ved å stenge for luftstrømmen langt bak i ganen, og så plutselig slippe ut lufta med ganske sterkt trykk.

Stemte og ustemte konsonanter

Konsonanter kan være stemte eller ustemte. [b], [d] og [g] er eksempler på stemte konsonanter, mens [p], [t] og [k] er ustemte. Når vi uttaler en stemt konsonant, vibrerer stemmebåndene; det gjør de ikke når konsonanten er ustemt.

Dialektkart overområder der det brukes bløte konsonanterDialektkart som viser området der konsonantene p, t og k har "bløt" uttale (b, d, g) i ord som håpe, gate og sak.

Talemålsforskjeller

Måten konsonantene uttales på, gjør det ofte mulig å bestemme hvor i landet en person kommer fra. Det gjelder blant annet

  • l-lyden i ord som sol, fæl
    (tjukk l eller tynn l)
  • r-lyden
    (rulle-r eller skarre-r)
  • uttalen av p, t og k i ord som håpe, gate, sak
    (harde eller bløte konsonanter)
  • uttalen av nn og dd i ord som mann, hadde
    (med eller uten palatalisering)