Fagstoff

Norske setninger

Publisert: 10.07.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Minixperten. Logo.   

Innholdet på denne sida er hentet fra kurset MiniXperten. Enkelte avsnitt er noe bearbeidet. Du kan åpne kurset ved å klikke på logoen. MiniXperten krever at nettleseren din kan vise innhold laget i Flash.

 

Setningsledd

  • verbal
  • subjekt
  • objekt
  • adverbial
  • predikativ

Jan Hognestad forteller om hvordan vi lager setninger på norsk.

Setninger og setningsledd

Ei setning kan bestå av ulike setningsledd som har en bestemt funksjon i setninga: Verbalet skildrer selve hendinga, subjektet beskriver hvem eller hva som utløser hendinga, og objektet forteller hvem eller hva hendinga er rettet mot.

Et setningsledd kan inneholde flere ord: både bilen og den røde bilen kan være subjekt i setninga. Et setningsledd som består av flere ord, kaller vi en frase.

Norsk og arabisk

Astrid og Hanna om hvordan vi bygger setninger i norsk og arabisk.

Norsk – et SVO-språk

Alle språka har bestemte regler for hvordan ord og setningsledd skal følge etter hverandre i setninger. I norsk, engelsk og spansk er hovedmønstret for rekkefølgen av setningsledd S-V-O. Det betyr at setningsledda vanligvis står i rekkefølgen subjekt – verbal – objekt: Kari (S) kjører (V) bil (O).

Norsk – et V2-språk

Noen forskere mener imidlertid at det vil være mer korrekt å kalle norsk for et V2-språk. Med V2 menes da at verbalet alltid står som ledd nummer to i setninga. For eksempel: I går (A) kjørte (V) Kari (S) bilen (O). Setninga kan begynne med et annet setningsledd enn subjektet, men verbalet kommer alltid som ledd nummer to. Alle germanske språk, med unntak av engelsk, kan klassifiseres som V2-språk.

Andre språktyper

Språk som latin, tyrkisk, japansk og swahili er SOV-språk. Her er rekkefølgen vanligvis subjekt – objekt – verbal: Kari bilen kjørte. På verdensbasis er rekkefølgen SOV mest utbredt, med SVO-system- et hakk i hæl. Langt færre språk har rekkefølgen VSO: Kjørte Kari bilen. Arabisk, hebraisk og gælisk (keltisk) er eksempler på slike VSO-språk.

Språk og kjønn

På arabisk brukes ulike ordformer alt etter om man snakker til en gutt eller til ei jente.  

Leddstillinga er vår autopilot

Når vi leser den norske setninga "Dronninga kysser kongen", har vi straks ei klar formening om hvem det er som har tatt initiativ til kysset. En norskspråklig person antar nemlig automatisk at setningsledda kommer i rekkefølgen subjekt – verbal – objekt, og trekker derfor slutninga at dronninga er den aktive part (subjektet) i situasjonen.

Vi er vanligvis ikke bevisste på at vi har denne typen språkkunnskap. En eller annen gang i tre-fire-årsalderen forstår vi at "slik er det", vi knekker koden så å si, og deretter tolker vi innholdet i alle (hel)setninger ved hjelp av SVO-mønstret. En stor prestasjon av en fireåring!