Fagstoff

Norske språklyder

Publisert: 10.07.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Minixperten. Logo.   

 

Innholdet på denne sida er hentet fra kurset MiniXperten som er en del av nettstedet DialektXperten. Enkelte avsnitt er lett bearbeidet.

 

Jan Hognestad forteller om hva som er typisk for norske språklyder.

Språk har forskjellige språklyder

Hvor mange og hvilke lyder som er i bruk, varierer fra språk til språk. Den engelske w- eller th-lyden for eksempel fins ikke i moderne norsk. Det norske språket kan på si side skilte med y-lyden, som er såpass sjelden i andre språk at både engelsktalende og mange andre som lærer norsk som fremmedspråk, sliter med å uttale den korrekt. Uansett om et språk har få eller mange språklyder, vil det ha nok lyder til at språkbrukerne får sagt alt de ønsker og trenger å si.

Jakta på Æ, Ø og Å

Norsk har ikke bare særegne lyder, vi har også verneverdige bokstaver!  

Mer om sj-lyden og kj-lyden   

Et stabilt antall lyder

Tallet på språklyder i et språk er ganske fast, og endringer i lydsystemet bruker å ta en del tid. Men i dag ser vi noe som kan være en begynnende lydendring: Mange norske ungdommer uttaler nå kj-lyden i kjekk på samme måte som sj-lyden i sjekk. Det kan altså se ut som om det skjer et lydsammenfall, og at kj-lyden kan bli borte fra språket. Når vi uttaler kjekk og sjekk helt likt, er det sammenhengen som gjør at vi likevel forstår hvilken betydning ordet skal ha: Ole er *sjekk. Kari har en sjekk i lommeboka.

Tonelag

I enkelte norske ord er tonegangen eller "ordmelodien" menings-skillende. Det gjelder for eksempel ordpar som bønder – bønner og vannet (substantiv) – vanne (verb). Alle norske ord uttales enten med tonelag 1 (som i bønder og vannet) eller med tonelag 2 (som i bønner og vanne).

Tonelag finner vi også i svensk, men ellers er dette språklige trekket ganske sjeldent i den indoeuropeiske språkfamilien. Kinesisk derimot er et språk der tonelag spiller ei svært viktig rolle. De fleste kinesiske dialekter har mellom fire og seks tonelag, og kantonesisk topper med hele tolv!

Beikendebatten

 

Språkrådets forslag om å skrive beiken i stedet for bacon skapte en heftig debatt i 2004. Forslaget ble nedstemt.

Er norsk et ortofont språk?

Et skriftspråk er ortofont dersom skrifta gjengir talespråket presist og lydrett. Hver bokstav står da for én bestemt lyd, og slik kan vi vite hvordan et ord skal uttales når vi ser det i skrift. Det norske skriftspråket er langt på vei ortofont, men det fins en del ord med bokstaver som ikke lenger uttales – de har blitt "stumme". Ordet landet uttaler vi for eksempel /lane/, og hv-spørreorda hvem, hva osv. i bokmål uttales /vem, va:/. Skrivemåten viser hvordan ordet ble uttalt en gang i tida.

Engelsk er et mindre ortofont skriftspråk enn norsk. Når vi låner ord fra engelsk, kan det derfor oppstå problemer. Skal skrivemåten fornorskes slik at det blir samsvar mellom skrift og norsk uttale, eller skal vi beholde den opprinnelige skrivemåten?

De engelske orda tough og strike har fått skrivemåten tøff og streik på norsk. Beiken og pøbb derimot er (foreløpig) ikke godtatt som skrivemåter for bacon og pub. En viktig grunn til at nye skrivemåter kan møte motstand, er det enkle faktum at vi allerede er vant til den gamle skrivemåten. Når et ord plutselig staves annerledes, kan dette virke irriterende.