Fagstoff

Sant eller usant?

Publisert: 09.07.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Bilde av regnestykket 1+1=2. Illustrasjon.Noen ganger fins det bare ett rett svar – men problemene og spørsmåla vi mennesker må forholde oss til, er ikke alltid like enkle å løse som et regnestykke. 

 

 

 

 

Føtter i hengekøye. Foto."Slækking" i hengekøya – typisk norsk? 

 

 

 

 

Rullesteiner. Foto.En stein kan ikke fly – og ikke har den det særlig moro heller. Ganske forståelig i grunnen at Mor Nille ikke var særlig begeistra over at sønnen gjorde henne til en stein! 

Premiss og konklusjon

Begrepet "premiss" bruker vi i dagligtalen i betydninga betingelse eller grunnlag. Ordet stammer fra logikken og blir der brukt som faguttrykk for den første delen av ei logisk slutning. Slutninga som vi trekker på grunnlag av premissene, kaller vi "konklusjon". Vi ser på et enkelt eksempel:

Alle partall er delelige med to (premiss)

Tallet åtte er et partall (premiss)

--------------------------------------------------------

Tallet åtte kan deles med to (konklusjon)

Hverdagsbetydning og spesialbetydning henger ganske godt sammen, for premissene er grunnlaget for konklusjonen.

Vær kritisk til premissene!

I eksemplet ovenfor er det nokså lett å få kontrollert om premissene er sanne eller ikke. Men hva med denne "logiske" slutninga:

Nordmenn er late (premiss)
Ola er nordmann (premiss)
-------------------------------------                                                     Ola er lat          (konklusjon)

Her er logikken upåklagelig, men er den første premissen sann? Den er i det minste tvilsom og nesten umulig å bevise. Og når premissene er tvilsomme eller usanne, blir heller ikke konklusjonen riktig. Likevel har du sikkert fått høre "bevisførsel" av denne typen ganske ofte. Fordommer kalles slike generaliseringer på hverdagsspråket, og de ser ut til å være vanskelige å utrydde. Desto viktigere er det å være oppmerksomme på dem.

Er Nille en stein?

Et nokså snedig eksempel på ei feilslutning står hovedpersonen Rasmus Berg i Ludvig Holbergs drama Erasmus Montanus for. Han gjør rett og slett mora si, Nille, om til en stein – på denne måten:

En stein kan ikke fly (premiss)

Nille kan ikke fly (premiss)

------------------------------------------

Nille er en stein (konklusjon)

Rasmus klarer å lure den stakkars mora si, men han lurer ikke oss: For selv om begge premissene for så vidt er sanne, forteller den første premissen bare en liten del av sannheten. Det er nemlig langt flere ting enn steiner som ikke kan fly, blant annet mennesker. Konklusjonen vår må derfor heller bli: Vær kritisk til premissene!