Fagstoff

Faseoverganger

Publisert: 05.06.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Smeltet stål i et støperi

Is kan smelte, og vann kan fryse eller koke. Dette kjenner du godt til fra dagliglivet. Vi sier at stoffet gjennomgår en faseovergang når det går fra én aggregattilstand til en annen.

  

Om vi setter opp en oversikt over alle aggregattilstander med alle mulige faseoverganger, ser vi at det finnes mange muligheter. Du ser en oversikt over alle disse overgangene i figuren nedenfor.

Nomenklatur for aggregattilstander og faseovergangerNomenklatur for aggregattilstander og faseoverganger 

Visste du at is kan gå direkte over til vanndamp uten å gå veien om vann i flytende form? Denne faseovergangen kalles sublimasjon, og mye av snøen ute forsvinner på nettopp denne måten. Den motsatte prosessen er også mulig: Vanndamp kan gå direkte over til å bli is. Dette kalles deposisjon.

En prosess som nok er mer kjent for deg, er smelting. Det er navnet på faseovergangen fra fast til flytende fase. Den motsatte prosessen kjenner du nok også til, den kalles frysing.

Når et stoff i flytende form går over til å bli en gass, kalles det fordampning. Gass kan selvsagt også gå over til å bli en væske igjen, og denne prosessen heter kondensering.

Overgangene mellom gass og plasma har også egne navn: ionisering og rekombinasjon.

Når et stoff går fra en aggregattilstand til en annen, kalles det faseovergang.

Ikke alle stoffer kan gjennomgå alle mulige faseforandringer. Om du for eksempel varmer opp treverk (fast), vil det starte en forbrenningsreaksjon før treverket rekker å gå over til flytende fase.

Det er ikke så veldig viktig å kunne navnene på alle faseovergangene utenat. Det som er mer interessant, er det å se på «grad av uorden», som vises på høyre side i figuren ovenfor. For å bevege oss «oppover» i denne figuren, må det tilføres energi. Når vi beveger oss «nedover» i figuren, skjer det motsatte, da frigjøres energi.