Fagstoff

Internasjonal medieøkonomi

Publisert: 30.05.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Ut i verden MIK-logo  

Huskelappen

I rike land utgjør medieindustrien en større del av BNP enn i fattige land.

 

Fire drivkrefter påvirker internasjonal medieøkonomi:

  • økt globalisering
  • statlige reguleringer
  • teknologisk utvikling
  • endret konsumentadferd

 

Begreper

Bruttonasjonalproduktet (BNP) er summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år.

 

Begrepet globalisering 

 

 

Ressurser

Amerikansk valgkamp er lønnsom for mediene:
Drar inn milliarder for Murdoch 

 

Så viktig er Facebook for EU 

 

portrett av Tanja StorsulTanja Storsul er leder for institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo.

 

Se hennes foredrag om

Medieøkonomi 

Dollarseddel på tastatur  

Medieindustriens del av BNP

I 2008 utgjorde medieindustriens andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) i India bare 0,5 %. Til sammenligning utgjør den 2,73 % av BNP i Storbritannia.

Medieindustrien spiller altså en mer sentral rolle i rike land, som Storbritannia, USA og Japan. I USA utgjør medieindustrien en like stor del av BNP som klær og drivstoff. Medieindustrien får stadig større betydning i land som Brasil, Kina, India og Russland.

De største sektorene innen medieindustrien er publisering og fjernsynsformidling via kringkasting og kabel.

Drivkreftene

Fire viktige drivkrefter påvirker medieøkonomien både i Norge og internasjonalt.

  • Globalisering
    Medieindustrien opptrer på tvers av landegrensene. Medieinnhold spres over landegrensene. Store mediekonserner eier mediebedrifter på flere kontinenter.
  • Regulering
    Medieindustrien reguleres av statlige bestemmelser. Hensikten med slike reguleringsvedtak er å øke konkurransen og beskytte de som arbeider i bransjen, og egen befolkning som konsumenter.
  • Teknologisk utvikling
    Den teknologiske utviklingen har både vært til gagn og ugagn for medieøkonomien. Gamle økonomiske modeller basert på eksemplarframstilling av innhold fungerer ikke lenger i en digitalisert tidsalder. I sum er likevel fordelene mye større enn ulempene. Ny teknologi tilbyr raskere og lettere verktøy for å levere underholdning og informasjon.
  • En ny type mottakere
    Publikum er ikke lenger passive konsumenter, men aktive produsenter av innhold. Dette er en ny virkelighet som utfordrer tradisjonell arbeidsdeling. Konsumentene er heller ikke lenger en enhetlig gruppe. Ulike aldersgrupper, etniske grupperinger og folk med ulik utdanningsbakgrunn har forskjellige preferanser. Mediene bruker derfor flere ressurser på å kartlegge publikums medievaner slik at innholdet kan skreddersys til målgruppen, noe som igjen gir fornøyde annonsører.
Oppgaver

Generelt