Fagstoff

Alkoholfritt/alkoholsvakt

Vin, øl og mineralvann

Publisert: 11.10.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

bilde av to flasker med alkoholfri snapsAlkoholfri snaps

Bilde av eplemost med ingefær.Eplemost med ingefær

I følge alkoholloven er en bedrift med alkoholservering også pliktig til å ha et rimelig utvalg med alkoholfrie drikkevarer. Skal vi vise gjestene riktig respekt og gjestfrihet, bør vi ha alkoholfrie alternativer. Å tilby gjesten mineralvann i stedet for rødvin er ikke et alternativ, men en dårlig erstatning. Et alternativ bør være mest mulig likt det alkoholholdige tilbudet. Det er ikke i alle tilfeller det er gode alternativer, men vi bør bruke de som finnes.

Vin

Når det gjelder vin, har vi tre grupper: alkoholsvake, avalkoholiserte og alkoholfrie drikker.

Ifølge alkoholloven regnes ikke drikker under 2,5 prosent som alkoholholdige når de serveres til personer over 18 år. De alkoholsvake vinene er derfor vanligvis under 2,5 prosent alkohol. De kan være laget på forskjellige måter, men ofte er det vanlig vin som blir uttynnet med destillert vann, fruktsaft eller avalkoholisert vin. Disse er gode alternativer, men altså ikke alkoholfrie. En annen type er druesaft som har gjennomgått en ganske kort gjæring. Men ettersom gjæringstiden er så kort, vil det være en god del sukker igjen, og de blir forholdsvis søte.

Også de avalkoholiserte vinene blir framstilt på forskjellige måter. Før var det vanligst å bruke en oppvarmingsmetode. Prinsippet blir det samme som ved destillasjon, der alkoholen fordamper før de andre stoffene. Oppvarmingen av vinen vil imidlertid gå noe ut over kvaliteten på vinen, så for å dempe dette blir den gjerne søtet litt. Den vil derfor være halvtørr eller litt søtlig.

De beste alternativene er de vinene som er gjort alkoholfrie ved omvendt osmose. Dette er en spesiell filtreringsteknikk der vann og vin kjøres i parallelle ledningsnett, og alkoholmolekylene trekkes ut av vinen. Dette er imidlertid en ganske kostbar prosess.

Uansett hvilke av disse metodene som brukes, vil det være litt alkohol igjen. For det første er det vanskelig å få bort den siste resten. For det andre vil en ha litt alkohol igjen for at vinen skal være litt «vinøs» som en kaller det. Litt alkohol vil gi vinsmak og være annerledes enn ren druesaft. Det er lovlig å ha inntil 0,7 prosent alkohol selv om drikkevaren selges som alkoholfri.

De helt alkoholfrie drikkene er drue- og fruktsaft som ikke har gjennomgått noen alkoholgjæring. Disse er som oftest søte. Noen går kanskje til dessert, men kan ellers brukes til kosedrikk som en erstatning til sterkvin.

De alkoholfrie vinene kan fås som røde, hvite, rosé eller musserende. Det finnes også noen alternativer til sterkvin. De fleste anbefales å drikkes avkjølt, men de beste røde kvalitetene kan drikkes i romtemperatur.

Øl

Skatteklasse A (0-0,7%)

Skatteklasse A er alkoholfritt øl som Munkholm og Clausthaler. Ølet har gjennomgått en svært kort gjæring og minner om pilsnerøl, men har litt søtsmak.

Vørterøl er egentlig ikke øl og har ikke gjennomgått en gjæring. Vørter er den væsken vi får før ølet går til gjæring.

Skatteklasse B Lettøl (light) (0,7-2,75%)

Skatteklasse B ligger vanligvis på 2,3 prosent alkohol. Ølet er lett og friskt og minner mer om pilsner enn det i klasse A.

Kollasj: Alkoholfritt øl 

Mineralvann

Her i landet kalles gjerne all kullsyreholdig tørstedrikk for mineralvann, men egentlig er det feil. Mineralvann er som navnet sier, vann med mineraler (natrium, kalsium, kalium, magnesium, brom, jod, fosfat og en rekke andre). Vi skiller mellom naturlig og tilsatt mineralvann. Det naturlige tar opp i seg diverse mineraler når det renner gjennom jord og stein. Kjente merker her er Farris, Ramlösa og Perrier. Det andre er vanlig, renset vann som på tapperiet tilsettes mineraler: soda og tonic water.

Kollasj: MineralvannBrus er betegnelsen på søtet, kullsyreholdig drikk: Solo, Coca-Cola, Fanta, Sprite samt sitron-, appelsin- og andre typer. Dette er vann som tilsettes et sirupskonsentrat, kunstig farge og kullsyre.

En annen type er kullsyreholdige fruktsafter som Mozell og Sider. Disse kan ha bakgrunn fra én frukt, for eksempel eple, eller være en blanding av flere typer fruktsaft. Noen av disse kan ha inntil 0,7 prosent alkohol.

Kollasj: Fruktsaft  

Relatert innhold

Aktuelt stoff for