Fagstoff

Aromatisert brennevin - akevitt, gin, likører og bitter

Publisert: 11.10.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Bilde av 12 glass med forskjellige likører.

Akevitt

DestilleringsapparaterDestilleringsapparater

Akevitt regnes som nasjonalbrennevin i alle de skandinaviske landene. Råstoffet kan være korn, eller, som i Norge, hovedsakelig poteter. Kornet maltes som til øl, mens potetene kokes under trykk for å omdanne stivelsen til maltsukker. Væsken gjæres og destilleres i kolonneapparat. Spriten reduseres til 50 prosent og destilleres en gang til med små krydderposer inne i apparatet. Det viktigste krydderet er karve, Nordens krydder, men det brukes også en hel rekke andre.

Kollasj: Akevitt

 

Det finne to typer akevitt: den brune og den blanke taffelakevitten. Den blanke er kraftigst krydret fordi den skal kjøles ned. Den brune med svakere smak bør drikkes med romtemperatur, særlig om det dreier seg om linjeakevitt. Linjeakevitten tappes på sherryfat og sendes på jordomseiling til Australia og tilbake. Bølgerullingen og temperaturendringen fram og tilbake over ekvator gjør at smaken endrer seg til det bedre. Denne smaken ødelegges ved nedkjøling.

 

Gin

Ordet gin er avledet av det nederlandske ordet genever (einer). Den nederlandske kongen Vilhelm av Oranien førte med seg genever til England, men det var et ord engelskmennene ikke kunne si, så de kalte drikken gin. Gin lages nå over alt i verden, og det brukes mye forskjellig råstoff, som korn, mais, potet og druer. Uansett destilleres væsken i kolonneapparat til en styrke på over 90 prosent. Så reduseres styrken til 60 prosent, og væsken destilleres i en pot still sammen med smaksstoffer. Det viktigste smaksstoffet er einerbær, men det brukes også koriander, appelsinskall, karve, stjerneanis, kininbark og en rekke andre.

Kollasj: Gin 

Gin forekommer i tre typer: Old Tom som er litt søtlig (Golden Cock), London Dry som er tørr (Gordons Dry, Silver Rock), og Plymouth som er tørr med en mer utpreget einersmak.

 

Likører

Likørene har sin opprinnelse fra den tiden en så på sprit som medisin. For å «forbedre» medisinen satte en til forskjellige urter som var kjent for å ha helbredende virkning. Siden ble det også tilsatt ting som skulle gi bedre smak. Det var ofte munkene i klostrene som produserte dette, det var også der en pleide syke mennesker. Siden begynte en kommersiell produksjon av disse drikkene. De forskjellige klostrene og firmaene har sine hemmelige resepter. Men de fleste originalene har sine billigere etterligninger, ofte med nesten like navn og flasker.

Utgangspunkt for likørene er ren nøytral sprit fra kolonneapparat som tilsettes uttrekk eller oljer fra urter, frø, frukt eller bær, eller naturlige brenneviner som får forskjellige tilsetninger. Vi deler dem inn i følgende hovedgrupper:

  • Kaffe-/kakaolikører som lages fra knuste bønner: Kahlua, Tia Maria
  • Enkle urtelikører: Sankta Sunniva
  • Sammensatte urtelikører med en blanding av flere urter: Dom Benediktiner, St. Hallvard
  • Sitruslikører: kan være basert på bare én frukt eller blanding av flere Frukt- og bærlikører, selges gjerne i sterkvinsstyrke: Lapponia Lakka, M. Brizard Apry, Heering Cherry, Supercassis med flere.
  • Kremlikører selges også i sterkvinsstyrke og har blitt ganske mange etter at Bailey kom med en whiskey- og kremlikør.
  • Andre likører: Drambuie (whisky) og Seve d'Or (brandy), Advocaat (egg).

Kollasj: Likører 

For å trekke ut smaksstoffer til likør brukes det flere metoder:

  • Press: Olje presses mekanisk ut av appelsin-/sitronskall.
  • Maserasjon: Fruktkjøtt legges på sprit som trekker ut smak og farge.
  • Infusjon: Som maserasjon, men det brukes oppvarmet alkohol.
  • Destillasjon: Smaksstoffet destilleres sammen med spriten.
  • Filtrering: Det foregår omtrent som når vi trakter kaffe, med oppvarmet sprit.

Bitter

Bitter-drikkene kan minne om likørene, men er ikke så søte (minner litt om hostesaft). De består av diverse urteuttrekk og har i noen grad en magejusterende virkning: Jägermeister, Fernet Branca, Underberg.

Kollasj: Bitter brennevin  

Relatert innhold