Fagstoff

Markeder

Publisert: 04.06.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Mynter

Det er mange måter å foreta personlig salg på. Vi deler dem inn i grupper etter hvilket marked kunden befinner seg i. Her skal vi se nærmere på ulike markeder.

 

Bilde av en kvinne som bærer handleposer i Oslo. Forbrukermarkedet.
Fotograf: NTB scanpix
 

 

 

 

Morten Schakenda Bedriftsmarkedet.
Fotograf: Jon Hauge
 

 

Bedriftsmarkedet.Bedriftsmarkedet.
Fotograf: Thorfinn Bekkelund
 

Lenker om kjøpsatferd i bedriftsmarkedet:

 


 

 

Politihuset i StavangerStaten, fylkeskommunene og kommunene utgjør det offentlige markedet.
Fotograf: Kent Skibstad
 

Forbrukermarkedet

Dette markedet består av enkeltpersoner som deg og meg – alle som kjøper varer og tjenester til eget forbruk. Vanligvis kjøper vi relativt lite av gangen, til relativt lav verdi, og vi kjøper ganske ofte. For eksempel kjøper vi mat flere ganger hver uke, og vi kjøper klær med jevne mellomrom. Det er begrenset hva vi kan bruke av penger, for økonomien vår må strekke til for alt vi har behov for.

Bedriftsmarkedet

Kjøperne i dette markedet er enten bedrifter som trenger råstoffer og tjenester, slik at de kan produsere ting selv – som for eksempel en baker som kjøper mel til å bake boller med, eller bedrifter som selger varer videre direkte, uten videreforedling – for eksempel en klesbutikk eller en klesimportør. I bedriftsmarkedet kjøpes det større kvanta enn i forbrukermarkedet, til høyere verdi og noe sjeldnere. En bilforhandler vil for eksempel kjøpe inn mange biler fra en produsent for å ha på lager. Dette gjør at verdien på kjøpet er relativt høy, og det gjøres ikke hver uke, men kanskje hver måned. Volumene her er relativt store, og verdiene blir derfor også ganske høye.

Kjøpsatferd – videoforedrag.
Opphavsmann: Høgskolen i Bergen
 

 

Kjøpsatferd – Case.
Opphavsmann: Høgskolen i Bergen
 

Det offentlige markedet

Staten, fylkeskommunene og kommunene utgjør det offentlige markedet. Det offentlige markedet kalles også institusjonsmarkedet. Disse organisasjonene kjøper varer eller tjenester – som for eksempel veier, skoler eller postombæring. Typisk for disse produktene er at de varer lenge og kan ha svært høy verdi, slik som for eksempel en bro. De kjøper ikke inn for sin egen del, men på vegne av innbyggerne i landet vårt: deg og meg. Derfor er de ekstra nøye med at produktene de kjøper, har så lav pris og så høy kvalitet som mulig, slik at pengene blir fornuftig brukt. Dette medfører at de må lyse ut alt de skal kjøpe som har en verdi på over 50 000 norske kroner, slik at flere tilbydere kan få mulighet til å tilby produktene sine. Da oppstår det konkurranse, prisene presses ned og kvaliteten forhåpentligvis opp. Hvis du er selger i dette markedet, må du altså følge godt med på utlysningene og kjenne til hva som er viktige kriterier for kjøp i stat og kommune.

Organisasjonsmarkedet

Organisasjoner som Røde Kors, politiske partier og idrettslag er eksempler på virksomheter i organisasjonsmarkedet. Disse gjør innkjøp omtrent som i det offentlige markedet, men med mindre volumer og verdier – dette er tross alt ikke innkjøp for en hel kommune, men for én enkelt organisasjon.