Fagstoff

Å skaffe seg partner

Publisert: 19.08.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Svaner

Alle dyrearter har en iboende drivkraft til å skaffe seg partner og få avkom. Det viktigste er nemlig å få videreført sine gener til neste generasjon. I dyreverdenen er det ufattelig mange ulike strategier for å skaffe seg partner. Enkelte egenskaper og trekk har utviklet seg ved at de har blitt foretrukket av det motsatte kjønn, mens andre egenskaper har utviklet seg fordi de øker sjansen for å vinne en fysisk kamp hvor "premien" er paring. Denne formen for seleksjon går under navnet seksuell seleksjon.

 

To reinsbukker i slåsskampTo reinbukker måler krefter under brunsten.  

 

"Nothing in biology makes sense except in the light of evolution"

Theodosius Dobzhansky

 

 

Blåfotsuler i paringsdans. De blå føttene brukes flittig i dansen.  

 

 

Dobbeltbekkasin som spiller på lek.Dobbeltbekkasin er en av fire arter i Norge hvor hannene møtes til lek og spiller. Her signaliserer de sin styrke overfor mulige konkurrenter samtidig som de øker sin attraktivitet hos hunnene.    

 

"[...] the advantage which certain individuals have over others of the same sex and species, in exclusive relation to reproduction"

Charles Darwin

 

 

 

Lyrehale som synger Video: Den fantastiske lyrehalefuglens lyder.

 

Seksuell seleksjon

Seksuell seleksjon dreier seg om fordelen enkelte individer har over andre individer av samme kjønn og art når det gjelder å være attraktiv som partner og forelder til avkom. Seksuell seleksjon er en form for naturlig seleksjon, men omfatter kun trekk som har blitt favorisert gjennom økt tilgang på seksuelle partnere og vellykket formering. Trekkene kan være både atferdsmessige og morfologiske og gjerne en kombinasjon av begge to. Vi skal her hovedsakelig ta for oss de atferdmessige.

To typer seksuell seleksjon

Seksuell seleksjon deles inn i to typer: intraseksuell seleksjon og interseksuell seleksjon. Intraseksuell seleksjon er trekk som øker sjansen for å vinne i en konkurranse der man konkurrerer om tilgangen på det motsatte kjønn. Dette foregår først og fremst mellom hanner siden hunnene ofte er en begrenset ressurs fordi de produserer få egg i forhold til hannenes spermier. Interseksuell seleksjon er seleksjon av trekk som favoriseres av det motsatte kjønn. Her er det mest vanlig at hunnene velger mellom hannene. Se albatrosser i paringsdans.

Konkurranse om partner

Det er vanlig hos en rekke dyrearter at hannene konkurrerer og slåss om hunnene eller om steder som hunnene foretrekker. Dette kan foregå i form av for eksempel biting, stanging og sparking, men mange kamper blir også avgjort uten direkte fysisk kontakt. I mange tilfeller vurderer hannene hverandre og avgjør seierherren på den måten. Parallellgange er kjent hos flere hjortedyr. Da går hannene ved siden av hverandre og vurderer hverandres styrke og utholdenhet.

Elefant seler som slåss om hunnens gunst Elefantselene kjemper om hunnene gjennom kamp. Hannene kaster seg mot hverandre for å bestemme hvem som får bli, og på den måten klatre i hierarkiet og slik bli den som hunnen foretrekker.

Valg av partner

Hos de fleste dyrearter er det hunnene som velger blant hannene. Hunnene kan bare føde et visst antall unger per tidsenhet, mens hannene kan befrukte mange hunner i samme periode. Dette gjør hunnene til en begrenset ressurs. Ettersom hunnen investerer mye mer tid og energi i å formere seg, er hun tjent med å være kresen. Det er derfor viktig å ha preferanser å gå etter slik at hun kan velge hanner av høy kvalitet som øker sjansen for at genene blir ført videre.

Som en følge må hannene vise sin kvalitet på en eller annen måte. Dette kan være i form av ulike atferder som sang, spill, gaver, hopp og spesielle paringsdanser.

Lyrehalefuglen som lever sør i Australia, rydder og vedlikeholder en åpen spillplass. Her har hannen oppvisning for å tiltrekke seg potensielle partnere. Oppvisningen består av ulike spillatferder og sang i tillegg til at han viser fram  den flotte stjertpryden sin. Lyrehalefugl som fremviser den flotte stjerten Lyrehalefuglen er kanskje dyreverdenens beste imitator. Den har et rikt repertoar med en blanding av egen sang og lyder som den hermer etter. Disse kan være alt fra andre fugler, motorsag, hundbjeffing og babygråt.

Relatert innhold

Aktuelt stoff for