Fagstoff

Hvem er "jeg" i teksten?

Publisert: 23.06.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

KjærlighetserklæringSaktekster kan være svært personlige! Og jeg-et i en saktekst er alltid en reell person, nemlig den som har skrevet teksten.

Personlig og upersonlig uttrykksmåte

Noen sjangrer inviterer oss til å være personlige, som for eksempel bursdagshilsener, temareportasjer og kåserier, mens andre krever en mer saklig og upersonlig tone, som artikkelen og referatet. Det er sjangeren som avgjør hva slags tone forfatteren kan bruke, og hvor synlig han eller hun kan være i teksten. Vi kan si det slik at sjangeren tilbyr den som skal skrive eller tale, bestemte skriverroller eller uttrykksmåter.

"Jeg" i saktekster og i fiksjonstekster

Når noen skriver "jeg" i en saktekst, vet vi at det er skriveren selv som uttaler seg. Slik er det ikke i fiksjonstekster. En skjønnlitterær forfatter skaper en fiktiv, tenkt verden som han eller hun ikke er en del av. Dukker det opp et "jeg" i en fiksjonstekst, vet vi at dette jeg-et ikke er identisk med forfatteren, men at det er en av karakterene i teksten som forteller. Når vi skriver fiksjon, gjemmer vi oss bak den fantasiverdenen vi skaper.

Finn ut mer om Gallehus-horna:

 

  • Hva betyr inskripsjonen? 
  • Er dette en saktekst eller en fiksjonstekst?
  • Er "ek" (jeg) en reell eller fiktiv person?

Gullhornene Bildet viser de såkalte Gallehus-horna, som er to gullhorn fra 400-tallet e.Kr. På det ene hornet står runeinskripsjonen "ek hlewagastiR holtijaR horna tawido".