Fagstoff

Å leve i gruppe

Publisert: 18.06.2013, Oppdatert: 01.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Ulveflokk

Hos mange dyrearter er det vanlig å leve sammen i grupper. Noen lever sammen som gruppe hele tiden, men mange arter lever sammen kun under hekkingen eller ved matsanking. Hadde det ikke vært bedre å leve alene enn å måtte dele ressurser med så mange andre? Hvilke fordeler og ulemper kan gruppeatferd ha?

Akrobatiske øvelser av en flokk med stærEn flokk med stær som flyr sammen for økt beskyttelse. Dette fenomenet kalles også "sort sol" på grunn av utseendet. 

Hauk som jakter på en dueJo større dueflokk som speider etter fiender, jo større sjanse er det for at hauken oppdages i god tid. Hvis en due flyr opp, flyr alle, og haukens sjanse for å fange et bytte, minker. 

Delfin på jakt etter makrellDelfin jakter makrell. Makrellstimen gjør en forsvarsmanøver som gjør det vanskelig for predatoren å plukke ut et bytte. 

Lomvi som hekker på Bjørnøya. 76 individer per kvadratmeter.Lomvi som hekker som "sild i tønne". Forskning har vist at tette kolonier har større hekkesuksess enn de mer spredte koloniene på grunn av mer effektivt forsvar. 

Elefanter som går på en lang lang rekkeFamilieflokker er vanlig hos elefanter. Når de er på vandring, plasseres ofte de minste i midten for å være best beskyttet. 

Acanthurus leucosternonKirurgfisken (Acanthurus leucosternon) lever vanligvis alene eller i par på grunne korallrev. Mens de beiter på alger, danner arten store sosiale grupper, noe som kan gi dem bedre beskyttelse mot fiender. 

Flaggermus som henger og soverPallidusflaggermus fra Nord-Amerika sparer energi ved å hvile tett sammen slik at de får varme fra hverandre. 

Parasitt som lever på klippesvaleÅ hekke i koloni kan også ha negative konsekvenser. Klippesvaler som lever tett sammen i store kolonier, er mer utsatt for å bli infisert av parasitter, som den blodsugende Oeciacus vicarius.

Å leve i gruppe

Hos enkelte dyrearter finner man grupper der flere individer av samme art lever sammen. I en slik gruppe vil det alltid finnes både samarbeid, samhandlinger og konflikter.

Å leve sammen i en gruppe må gjennom evolusjonshistorien ha vært fordelaktig siden denne atferden fortsatt eksisterer og er vanlig.

For at en gruppeatferd skal ha utviklet seg ved evolusjon, må gevinstene ved atferden være større enn kostnadene, og egenskapen må være arvelig.

Gevinster ved å leve i gruppe

Fordelene ved å leve i gruppe er i hovedsak at man kan forsvare seg bedre, og at det øker sannsynligheten for å finne eller fange mat.

Forsvar mot fiender

Farer oppdages mye tidligere med flere øyne som holder vakt og passer på. Det kan også være slik at flokken sender ut en "speider" som holder vakt mens de andre for eksempel samler mat. Denne "speideren" vil sende ut et alarmsignal dersom den oppdager fare.

Forsvaret ved direkte angrep blir også sterkere dersom individene står samlet. Hos moskus og afrikansk bøffel er det ikke uvanlig at de voksne individene samler seg i en ring rundt kalvene for å beskytte dem.

Utvelgelse og forvirring kan også være årsaker til at dyr samler seg i flokker. En løve kan kun drepe én gnu per angrep, og hvis gnuene lever i flokk, er det god sjanse for at andre enn "deg selv" blir bytte. Ved å være mange kan det også være forvirrende for en predator å skulle plukke ut et bytte. Adeliepingviner som stuper i vannetAdeliepingviner som stuper i vannet.Pingvinene stuper ofte ut i vannet i flokk, både for å minske sjansen for å være den som blir fanget, men også for at det kan bli vanskeligere for leopardselen å plukke ut og bestemme seg for et bytte.

Finne og fange bytte

Grupper kan fungere som informasjonssenter hvor man får opplysninger om gode steder for å finne mat. Hvem som er informator, kan variere fra dag til dag.

Flere løver som samarbeider om å felle en bøffel Ved å jakte sammen kan en gruppe felle bytter som er større eller raskere enn hva de selv er. Løver samarbeider som gruppe for å kunne fange og drepe en bøffel. Dette klarer de ikke alene siden bøffelen er såpass mye større. Løvene samarbeider også ofte om omsorgen til avkommene. Ulver samarbeider ofte for å jakte og felle elg.

Spare energi

Varmblodige dyr sparer energi ved å være nært inntil hverandre. Flaggermus som sover tett sammen med andre, bruker mindre energi til å opprettholde varmen enn dem som henger alene. Trekkfugler flyr ofte i plogformasjon for å minske luftmotstanden og slik spare energi.

Kostnader ved å leve i gruppe

Å leve i gruppe fører til økt synlighet og økt konkurranse om ressursene innad i gruppen. Disse kostnadene må være mindre enn gevinsten for at det skal være lønnsomt å leve i gruppe.

Økt synlighet og økt konkurranse om ressurser

En flokk med afrikanske villhunder som spiser på sitt bytteØkt jaktsuksess hos villhundene vil ikke nødvendigvis kompensere for det å måtte dele hvis flokken er for stor. Det er lettere å bli oppdaget når flere dyr er samlet, enn hvis man er alene. Flere i en gruppe vil også kunne medføre større konkurranse om ressursene. Dette kan igjen føre til aggressiv atferd med fare for skader og at mengden ressurser per individ reduseres.

Sjansen for å bli bedratt kan også øke i en flokk. Det er ikke sikkert at barna som de voksne dyrene gir omsorg og pleie til, er de barna som er deres egne.

Stress og sykdom

Å leve i større grupper kan medføre stress, som igjen kan påvirke helsetilstanden til det enkelte individet. Sykdommer og parasitter vil også kunne spres lettere når individene lever så tett innpå hverandre. Innavl er et annet problem som kan oppstå i en flokk dersom alle i flokken er nært beslektet, og hvor det ikke kommer inn "nytt blod". Innavl medfører redusert genetisk variasjon, som igjen gir økt sjanse for enkelte sykdommer.

Størrelsen på en gruppe kan være et resultat av et kompromiss mellom disse gevinstene og kostnadene. For å måle fitnessenEt individs "fitness" beskriver det relative bidraget det gir til en populasjons genbasseng.Fitness er et mål på reproduktiv suksess og avspeiler både overlevelsesevne og formeringsevne. Begrepet beskriver individets evne til å få avkom, sett i forhold til andre individer i populasjonen.Individer med høyest fitness er best tilpasset miljøet de lever i, og lykkes i å føre flere av sine gener videre til neste generasjon, sammenlignet med individer med lav fitness. Populasjonen som helhet vil dermed bli bedre tilpasset miljøet gjennom naturlig seleksjon.Fitness er et relativt begrep; individs fitness vil alltid gjelde et bestemt miljø. Dermed kan et individs fitness være lavere eller høyere i en annen populasjon og i et annet miljø. til en atferd ser man ofte på hvor mye tid som blir brukt til fødeopptak i forhold til tiden som blir brukt på forsvar, slåssing og speiding etter fiender.

Relatert innhold