Fagstoff

Organisasjon

Publisert: 19.06.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Forretningsmøte

Vi kan definere en organisasjon slik: En organisasjon er en gruppe mennesker som arbeider under felles ledelse mot felles mål.

Du møter organisasjoner i mange sammenhenger – ikke bare i en framtidig jobb, men skolen du går på, er også en organisasjon. Har du fritidsinteresser, er sportsklubben en organisasjon. Driver du humanitært arbeid, er det fornuftig å organisere arbeidet i en organisasjon. Da er det lettere å arbeide målrettet og effektivt.

Oppgave

Søk på organisasjonskart på nettet og finn konkrete eksempler på linjeorganisasjon og stabsorganisasjon.

 

ForretningsfolkEnhver organisasjon trenger ledelse.
Fotograf: Tue Fiig
 

Struktur

Det er ikke vanskelig å akseptere at alle organisasjoner trenger ledelse og ansvarsfordeling. Det mønsteret som dannes, kalles struktur.

Ved hjelp av en organisasjonsplan eller et organisasjonskart kan vi få oversikt over strukturen – fordelingen av ansvar og myndighet.

Oversikten viser avdelingenes navn, tittel og eventuelt navnet på ledere og mellomledere.

Funksjon

Som ansatte får du og dine medarbeidere arbeidsoppgaver etter kvalifikasjonene deres. Du blir satt til å samarbeide med andre.

Vi får dermed en arbeids­deling etter funksjon. Funksjonene samordnes i avdelinger – vi får økonomer i økonomi­avdelingen, selgere i salgsavdelingen og så videre. Funksjonene utgjør byggeklossene i organisasjons­struk­turen.

Kommandolinjene er klare.Kommandolinjene er klare.
Fotograf: Anne-Li Engstrøm
 

Tenk over
Hva er fordelene og ulempene med en linjeorganisasjon?

 

Oppgave

Søk på nettet etter de faguttrykkene som er brukt i teksten, og lagre dem i et dokument.

Sammenlign definisjonene du har funnet, med funnene til personen ved siden av deg, og bli enige om felles definisjoner av begrepene. Gå gjennom begrepene sammen i klassen, slik at alle har en felles forståelse av dem. Avslutt med en begrepsquiz i klassen. Oppgaven kan dere også gjøre på slutten av temaet som en oppsummering.

Linjeorganisasjon

Før den industrielle revolusjon på begynnelsen av 1800-tallet var militæret og kirken de eneste kjente mønstrene for større organisering. Organ­isasjons­begrepet hierarki stammer fra gamle religioner og betyr egentlig prestestyre.

Linjeorganisasjon.Linjeorganisasjon.
Opphavsmann: Bjørn Norheim
 

En hierarkisk organisasjon kan illustreres med en pyramide – hvor overhodet sitter på toppen, ledere og mellomledere kommer i ulike lag nedover, og «fotfolket» er på bunnen. Denne organisasjonsformen kalles også en linjeorganisasjon.

Med linje mener vi linjen fra toppen og nedover – derav begrepene linjeledelse og kom­mandolinje. Ordrene går ovenfra og ned, og når en medarbeider har et uløst problem, går henvendelsen nedenfra og opp.

Dette mønsteret må ikke brytes – ved problemløsing skal alle gå tjenestevei. Det vil si at når du har en utfordring du ikke kan løse selv, må du henvende deg til din nærmeste overordnede. Og hvis vedkommende heller ikke har en løsning på problemet, skal han eller hun gå til sin nærmeste overordnede. Hver medarbeider har bare én overordnet, og den enkelte lederen har full myndighet over sitt om­råde, sitt kontrollspenn.

En slik organisasjon blir såkalt byråkratisk (fransk bureau – kontor) ettersom det er klare ansvars- og myndighetsforhold.

 

Personalavdeling er et eksempel på en stab.En personalavdeling er et eksempel på en stab.
Fotograf: Berit Roald

 

Linje-stabsorganisasjon

Større bedrifter er som oftest organisert ut fra et linjemønster, men det dannes gjerne staber som «utvekster» på linjen.

Linje-stabsorganisasjon.Linje-stabsorganisasjon.
Opphavsmann: Bjørn Norheim

Stabene er ikke berørt av det vanlige mønsteret for ordrer, og er derfor utenfor linjen. Ordet stab har militær bakgrunn – som en betegnelse på støtteapparatet rundt de militære lederne. Eksempler på staber er personalavdeling, IT-avdeling, reklameavdeling, økonomikontor. Lønnsfunksjonen inngår gjerne som en del av økonomiavdelingen, men kan også utgjøre en egen avdeling eller stab i en større bedrift.

Staben kan ikke selv ta avgjørelser som gjelder hele bedriften, men kan komme med råd til ledelsen. Stabssjefen har ansvar for og kontroll over sitt eget personale.

Mindre bedrifter har gjerne en flat struktur.Mindre bedrifter har gjerne en flat struktur.
Fotograf: Rolf Øhman
 

Oppgave

Drøft hvordan teknologien kan påvirke hvordan en virksomhet er organisert.

Andre organisasjonsmodeller

De to foregående eksemplene er klassiske organisasjonsmodeller og egner seg best og er nødvendige for store organisasjoner og bedrifter – bare på den måten er det mulig å beholde kontroll og oversikt.

Mindre bedrifter kan gjerne operere med en mer flat struktur – uten så mange ledd med mellomledere. Det blir kort vei fra topp til bunn i organisasjonen – og man får dermed en større følelse av likeverdighet og medbestemmelse.

Ingen organisasjonsform er bedre enn andre. Man må finne den formen som er mest hensiktsmessig etter formål og behov. Den raske endringen som skjer i samfunnet og i teknologien, gjør det nødvendig å tilpasse organisasjonene i takt med denne utviklingen. Trenden går mot stadig større medbestemmelsesrett og fleksibilitet med hensyn til arbeidstid og arbeidssted.

Relatert innhold

Generelt