Fagstoff

Filmmusikk

Publisert: 13.05.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

medieuttrykk logo  

Huskelappen

Diegetisk musikk er musikk som hører naturlig hjemme i filmuniverset.

 

Ikke-diegetisk musikk er musikk som ikke naturlig finnes der filmen blir tatt opp.

 

Doksal musikkbruk betyr at musikken er så vanlig at vi knapt tenker over at den er der.

 

Paradoksal musikkbruk kommenterer eller motsier det vi ser.

 

I noen filmer finnes det musikalske ledemotiver.

 

Musikken kan referere til et bestemt sted eller en bestemt tidsperiode.

 

Musikken kan gi filmen en bestemt rytme.

 

Ressurser

Mari Boine med plakaten til filmen Katokeino-opprøretDen kjente samiske komponisten og musikeren Mari Boine tonela Nils Gaups storfilm "Kautokeino-opprøret" 

 

Top 10 filmmusikk  

 

 

Eksempler

 

Se Hallway-scenen i filmen The Shining.

 

 

 

Se eksempel på diegetisk og ikke-diegetisk musikk i filmen Mannen som elsket Yngve.

 

 

Klipp fra filmen Kill Bill 

 

 

 

Introduksjon til filmen Apocalypse Now.

 

 

Ledemotiv i Star Wars-filmene:

 

Darth Vader 

Komponist Jan Erik Kaada forteller om sine filmmusikkfavoritter. 

Film er en sammensatt medietekst som består av lyd og bilder. I en filmanalyse må du derfor ha fokus på samspillet mellom det du ser, og det du hører.

Musikk påvirker menneskesinnet

Film består av bilder og lyd. Vi skal se nærmere på noen av de funksjonene filmmusikken kan ha i samspillet med bilder.

En viktig tanke i barokken var at musikken kunne påvirke menneskesinnet ved at bestemte tonearter og melodilinjer kunne framkalle bestemte følelser. Dette har mange filmkomponister tatt med seg videre.

Musikken kan avgjøre hvorvidt en filmscene oppleves som skummel eller ikke fordi musikk og bilde påvirker hverandre gjensidig. Finn Hallway-scenen fra filmen Shining på YouTube. Når du ser den lille gutten sykle rundt på trehjulssykkel i gangen på hotellet, er det da bildene eller musikken som er skummel? Og kan vi egentlig skille mellom musikk og bilde i en slik sammenheng?

Vi kan si at det oppstår et nytt tegnsystem i samspillet mellom bilde og musikk. I en analyse må vi derfor se på bilde og musikk i samspill.

Diegetisk og ikke-diegetisk musikk

Det er nyttig å skille mellom diegetisk og ikke-diegetisk lyd når man arbeider med musikk på film og tv. Diegetisk lyd er lyd som er med i filmen, for eksempel dersom en av karakterene går rundt og synger på en sang. I filmen Mannen som elsket Yngve er det for eksempel diegetisk når bandet øver.

Ikke-diegetisk er lyd som legges oppå filmen eller programmet, og som sier noe om hva vi skal føle og tenke. Da klassen i Mannen som elsket Ynge er på strandtur i anslaget til filmen, er bakgrunnsmusikken som spilles ikke-diegetisk lyd.

Noen ganger kan den diegetiske lyden gå over til å bli ikke-diegetisk lyd, som vi ser eksempel på i filmen KIll Bill. Her kommer en sykesøster plystrende i en korridor og vi har en diegetisk musikk, den er naturlig med i filmen. Etter hvert legges det på ikke-diegetisk musikk, og den diegetiske og den ikke-diegetiske musikken går over i hverandre. Melodien som først ble plystret, blir gradvis tatt over av blåserne og resten av orkesteret.

Doksal og paradoksal musikkbruk

Begrepene doksal og paradoksal kan si oss noe om hvilken fortellejobb musikken har i en film. Det doksale er det som er vanlig, ureflektert og gjerne klisjépreget, og vi finner det i mange underholdningsfilmer. Her er musikken en så naturlig del av filmen at vi knapt legger merke til den.

Fullt så vanlig er det ikke med paradoksal musikkbruk. Da kan musikken kommentere og/eller motsi bildene, og fortellemåten i filmen kan være drøftende og ironiserende. Et eksempel på dette finner vi i filmen Shindlers liste. Her får vi se nedslakting av mennesker, mens musikken som blir spilt er et jødisk barnekor.
(Kilde: Dybvik: Uhørt om film, Norsklærereren 2009).

Vi finner også et eksempel på dette i Apocalypse Now. Her er det en kjent helikopterscene der det utføres et angrep på vietnamesiske landsbyer til tonene av Richard Wagners "Valkyrierittet".

Ledemotiv

I Star Wars-filmene har Dart Vader sin "melodi", eller det vi kaller ledemotiv. Bruken av ledemotiv går tilbake til den tyske komponisten Richard Wagner (1813-1883). Han har inspirert mange filmkomponister. Et viktig virkemiddel i operaene hans er bruken av et ledemotiv, som er en melodi som knyttes til en bestemt person, ting eller situasjon.

Referanse til tid og sted

I mange av dagens filmer bruker filmskaperne kjente og populære band eller tidligere kjent populærmusikk. Dermed kan publikum knytte filmen opp mot noe kjent, og bandets identitet blir en del av filmen.

Musikken kan også si noe om tid og sted, for eksempel ved at det brukes en kjent låt fra en bestemt tidsperiode. I Apocalypse Now blir en eksplosjon i et jungellandskap akkompagnert av The Doors-filmen The End. Dermed plasseres vi raskt i Vietnam i 60-årene.

Eldre musikk kan brukes i nye sammenhenger. I anslaget til Quentin Tarantinos film Inglorious Basterds blir for eksempel Ludvig van Beethovens pianostykke Für Elise spilt.

Musikk gir filmen rytme

Musikken kan også gi filmen en rytme, enten at den følger samme rytme som filmen, eller at den motsier rytmen. For eksempel kan en langsom scene ha en musikk som går i et raskt tempo, eller omvendt. Slik får musikken en dramaturgisk rolle. Den kan bygge opp mot klimaks, understreke klimaks, eller holde tilbake klimaks Kilde:
Sissi Vik: Filmmusikk - følelsesmessig fyll eller forteller? 1997