Aktualitet

Med samfunnet under lupen

Publisert: 02.05.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

logo aktualitet

Dette er saken:

  • «Utforskeren» blir nytt hovedområde i samfunnsfag.
  • NTB har intervjuet to forskere på NOVA om samfunnsforskning.

 

Les også:
En studie blir til

 

 

 

Åse Strandbu og Viggo Vestel er samfunnsforskereFORSKER PÅ UNGDOM: Åse Strandbu og Viggo Vestel jobber som samfunnsforskere på NOVA.    

 

 

Bokomslag: Kritiske hendelser – nye stemmerBOKUTGIVELSE: Vestel har tidligere studert politisk engasjement blant minoritetsungdom, noe som resulterte i boka Kritiske hendelser – Nye stemmer (2012).  

 

 

Karpe DiemHIPHOP: Vestels tidligere studier viste blant annet at hiphop har blitt en kanal for refleksjon om politikk og identitet.      

 

 

Ungdommer spiller fotball i en ungdomsklubbUNGDOMSMILJØ: Ungdomsklubber i Østkant-Oslo har tidvis fått mye negativ oppmerksomhet for miljøene de er en del av. Bildet er langt mer nyansert, mener Vestel. 

Samfunnsforskere og hyller med rapporterRESULTATENE: En lang og velfylt reol med rapporter og bøker pryder den første korridoren du møter innenfor instituttdørene. – Alt sammen er produsert her på huset, forteller forsker og sosiolog Åse Strandbu.       

Flere fagfelt

Barn og ungdom, migrasjon, bolig, familie, aldring, helse, arbeidsliv, valg og demokrati. Temaene som opptar landets samfunnsforskere, er like varierte som samfunnet selv. På NOVA, et av landets største samfunnsfaglige forskningsinstitutter, finner du i tillegg til sosiologer også sosialantropologer, statsvitere og psykologer blant forskerne.

– En samfunnsforsker skal prøve å forstå og gi en tolkning av samfunnet, sier forsker og sosiolog Åse Strandbu.

– Vi ønsker å forstå folks liv og hvorfor folk oppfører seg som de gjør, fortsetter sosialantropolog og forskerkollega Viggo Vestel.

Vestel og Strandbu jobber begge med ungdomsforskning og skal nå i gang med en studie om politiske holdninger blant unge.

Fortrolighet

– Som ungdomsforsker kan det være krevende å få innpass, men de fleste synes det er interessant når vi først kommer i gang. Vi snakker jo om temaer som ungdommer er opptatt av, sier Strandbu.

Og for forskerne er det en viktig balansegang hvor "kule" de skal være. Påtatt kulhet for å gli inn i et miljø blir fort gjennomskuet, forteller de. Og for at forskningen skal bli god, er det nødvendig å få tillit.

– Det er viktig at ungdommene også forteller om de gale tingene de har gjort. Vi anonymiserer informantene slik at ingen skal få trøbbel som følge av forskningen, sier Vestel.

Han har arbeidet mye med ungdomsklubber på østkanten i Oslo, som tidvis har blitt kritisert for å gi grobunn for både kriminalitet og rusbruk. I møtet med ungdommer bruker han gjerne sin egen musikkinteresse som en inngangsport til å få gode intervjuer.

– Når noen snakker om forholdet de har til en artist, kan dette si mye om livene deres og hva som er viktig for dem, forteller han.

Sammensatte svar

Når forskerne har en problemstilling de skal utforske, bruker de mye tid på å lese seg opp på teorier og relevant forskning. Og ikke overraskende avdekker en tur til Vestels kontor mye lesestoff. På kontoret har han også fått plass til en liten seng.

– Jeg liker å ligge mens jeg leser, forklarer han smilende.

Både kvantitative metoder som spørreundersøkelser og kvalitative metoder som dybdeintervjuer benyttes på veien mot et forskningsresultat. Men selv om en problemstilling kan være forholdsvis enkel, kan svarene som forskerne får, være sammensatte.

– Noen ganger er poenget nettopp å vise at det ikke er så enkle svar som man tror. Andre ganger bruker du mye tid på noe som viser at "det var som vi trodde". Det er også et resultat, sier Strandbu.

Resultatene blir publisert som rapporter, artikler og noen ganger bøker. Forskningen legger også ofte grunnlaget for politiske avgjørelser.

Da Vestel tok for seg ungdomsklubbene gjennom flere studier på 1990- og 2000-tallet, bidro funnene til å nyansere det negative bildet av klubbene. Blant annet viste det seg at klubbledere var personer som ungdommene betrodde seg til og gjerne spurte om råd hvis ting var vanskelig hjemme eller i vennegjengen.

– I slike tilfeller håper vi som forskere at forskningen går "inn". At man for eksempel forstår hvor viktig ungdomsklubbene er, sier han.

Relatert innhold

Generelt