Fagstoff

Formering hos leddormer

Publisert: 29.05.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Marin leddorm

Leddormene er en mangfoldig dyregruppe. Mange frittlevende marine arter graver seg ned i havbunnen ved hjelp av kraftige børster, mens andre lever i rør og har omdannet børster til fargerike tentakler. Leddormene har også et stort spekter av formeringsstrategier. Om våren gyter mange marine leddormer på grunt vann langs norskekysten. Meitemarken formerer seg ved hjelp av eggkokonger.

marine polychaetFrittlevende, marin børstemark Eunereis longissima. Kroppen er tydelig delt i flere ledd, og hvert ledd har kraftige børster. Dette gjør at den effektivt kan grave seg ned i bunnlaget.   

 

 

Rørmark fra slekten SabellaPåfuglmarken, Sabella pavonia, lever i pergamentaktige rør. Den er en av våre aller mest vanlige rørbyggende leddormer. 

 

 

 

små rørmark i akvariumSmå børstemarker fra slekten Branchiomma som lever i rør festet til ruten i et akvarium. Pilen viser hvordan et av individene har formert seg ukjønnet ved deling. Den nye marken vil snart danne en ny framende med munn og tentakelkrone og vokse opp til et fullvoksent individ. 

 



Larve av Owenia fusiformisLarve av børstemark. 

 



Formering hos leddmarkTo meitemarker utveksler spermier.

 

 

 

 

tropiske rørmarkTropiske børstemarker fra slekten Spirobranchus lever på korallrev og har rørene sine begravd i steinkoraller. Tentakelkronene har vakre farger, og markene har fått populærnavnet «Christmas Tree Worms» på engelsk.  

Hva er leddormer?

Leddormene hører til rekken Annelida, og vi kjenner til mer enn  10 000 arter. Som navnet sier, har leddormer en kropp som består av ledd. Mange leddormer hører til børstemarkene i klassen Polychaeta (flerbørstemark) der artene har store eller små børster på hvert ledd.

marin rørmarkLeddormer som lever i rør, har omdannet børstene ved munnen til fargerike tentakler som de fanger plankton med. De fleste leddormer lever i havet, men noen arter, som meitemarken, lever på land der de graver seg ned i jordsmonnet.
Noen marine leddormer lever i rør som de selv bygger av kalk, sand eller mudder, men de fleste artene i havet lever fritt og graver seg ned i bunnlaget.

Meitemarken hører til klassen Oligochaeta (fåbørstemark) og har reduserte børster som bare er synlige hvis man studerer marken gjennom lupe. Den lever av råtne planterester og annet organisk materiale og drar med seg dødt løv ned i jorda. Ved å spise og fordøye dette tilfører den næringsstoffer og luft til jordsmonnet. På denne måten er meitemarken økologisk svært viktig. I en upløyd eng kan det være opp mot 800 meitemarker per kvadratmeter.

Formering hos marine leddormer

Mange av leddormene som lever i havet, kan formere seg ukjønnet ved at kroppen deler seg i to, der hver halvdel utvikler seg til et nytt individ ved å regenerere (nydanne) de manglende kroppsdelene. Resultatet er to genetisk like leddormer.

Marine leddormer formerer seg også kjønnet. Det er svært stor variasjon i måten dette gjøres på, men ofte er den seksuelle formeringen knyttet til bestemte årstider og styrt av lys og temperatur.

larve marin polychaetLarve av marin børstemark sett gjennom mikroskop.De fleste marine børstemarkene er særkjønnede og har kjønnsorganene lokalisert i bestemte ledd. Kjønnscellene modnes inni leddene og gytes fritt i vannmassene der befruktningen skjer. Zygoten utvikler seg til en larve med flimmerhår som den kan bruke til bevegelse og matsanking. Etter en stund synker larven til bunnen hvor den utvikler seg til en voksen.

Formering hos meitemark

Meitemarkene er hermafroditter, og kjønnsorganene finnes i fremste del av kroppen. Meitemarken har ikke selvbefruktning, men parer seg og utveksler sædceller. Selve paringen kan vare i to til 3 timer.

formering hos leddmarkFormering hos meitemark  
Meitemarkene skiller ut en slimaktig kokong som glir langs kroppen og samler opp kjønnsceller. Eggene befruktes av sædceller fra det andre individet inne i kokongen. Kokongen snøres av fra framenden på marken, og det klekkes bare én larve fra hver kokong.eggkapsler fra LumbricusEggkokonger fra meitemark. Larvene vokser opp til voksne meitemarker i løpet av tre til fire måneder. Den slimaktige kokongen holder de befruktede eggene fuktige og er en tilpasning til et liv på land. I sommerhalvåret kan meitemarkene produsere to til tre kokonger i uken.

Oppgaver
Relatert innhold

Aktuelt stoff for