Veiledning

Stemmebruk på radio

Publisert: 24.04.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Kvinne som snakker i mikrofon i radiostudio. Foto.  

Siri Knudsen i NRK P3 gir deg gode råd om stemmebruk i radio.  

Stemmen er et viktig instrument for alle som jobber i radio. Gjennom å variere stemmen kan du skape en følelse av intimitet, troverdighet, dramatikk eller partystemning.

Til vanlig hører vi vår egen stemme innenfra i hodet. Når vi hører oss selv snakke på et lydopptak, synes derfor de fleste at stemmen høres rar ut. Er det virkelig slik jeg snakker? Mange synes det er flaut å snakke på radio. Men husk da: Slik stemmen din høres ut på radio, slik er det vennene dine har hørt stemmen din i alle år. De synes ikke den er rar!

Finn din egen stemme

Stemmen er et instrument som vi kan bruke på forskjellige måter. Fra barnehagen husker du sikkert forskjellen på «utestemme» og «innestemme». Før du går i studio må du prøve å finne den egentlige stemmen din, og øve deg i å variere den i forhold til det budskapet du vil formidle. Gå gjerne sammen to og to, og bytt på å være den som snakker, og den som lytter. Øv både på tydelig uttale og på et behagelig stemmeleie.

Siri Knudsen har jobbet i NRK P3 i mange år. Hun har følgende råd til deg:

  • Varm opp stemmen din før du går i studio. Drikk gjerne noe varmt, og gjør uttaleøvelser.
  • Pust godt inn og ut før sending.
  • Snakk rolig og tydelig.

Intimitet og troverdighet

Radio er et intimt medium. Når vi hører en stemme langt borte, er det ikke noe som angår oss. Hvis stemmen er veldig nær, blir det intimt. Dette benytter mange programledere i radio seg av. For å skape intimitet må mikrofonen plasseres nesten inntil munnen slik at stemmen oppleves veldig nær og fyldig med mye bass. Det kalles nærhetseffekten (proximity effect).

Variasjon i diksjon, rytme og modulering kan gi liv til både vær- og trafikkmeldinger. I P4s frokostsending kan studioverten også tillate seg å bruke et noe uhøytidelig og flåsete språk:

 

En nyhetsoppleser, derimot, holder stemmen i et nøytralt stemmeleie. Korrekt språk og uttale gir nyhetssendingen nødvendig troverdighet: NRK Dagsnytt 13. juli 2016  

Her blir det liv!

En fotballreporter bruker stemmen på en helt annen måte enn en nyhetsoppleser. Skårer hjemmelaget, er det lov å gå i fistel! En dyktig reporter bruker språket og stemmen  til å skape engasjement og formidle stemningen på stadion.

En av de mest legendariske fotballreportasjene er Bjørge Lilleliens dekning av landskampen mellom England og Norge i 1981.