Fagstoff

Mediepolitikk i EU

Publisert: 24.04.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Ut i verden MIK-logo   

Huskelappen

EUs mediepolitikk har til hensikt

  • å styrke det europeiske fellesskapet
  • å ta vare på den europeiske kulturarven
  • å fremme europeisk økonomi
  • å være et alternativ til amerikansk medieindustri
  • å verne innbyggerne mot overgrep

 

EUs mediepolitikk omfatter:

  • støtteordninger
  • direktiver
  • standardisering

 

Ressurser

Kart over EU- og EFTa-land. Illustrasjon.EUs mediepolitikk styrer medievirksomheten både i medlemslandene (blå farge) og i de EFTA-landene som omfattes av EØS-avtalen (grønn farge).  

Mediepolitikk i EU 

 

Hva er EU? 

 

AMT-direktivet

Hva er AMT-direktivet? 

 

I Norge har mange vært skeptiske til at AMT-direktivet åpner for produktplassering og reklame for alkohol på TV.

 

Alkoholreklame på fjernsyn

 

 

Produktplassering i film 

 

Som et viktig tiltak for å verne barn og unge mot overgrep på nettet foreslår EU å gi mediekunnskap en større plass i skolen!

 

Image showing the thumbnail for content named \"Quiz: nettvett\"Quiz: nettvett   

EU-flagget  

Kulturvern og konkurranseevne

Den europeiske unionen (EU) er en sammenslutning av europeiske stater som har som hovedmål å sikre fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital på tvers av landegrensene i Europa. EU mottok i 2012 Nobels fredspris for sitt arbeid for å sikre freden og øke samarbeidet mellom europeiske stater.

EU har over tid utviklet en felles mediepolitikk for medlemslandene. Denne er nedfelt i et omfattende regelverk som regulerer produksjon og distribusjon på medieområdet. Hensikten er dels å styrke det europeiske fellesskapet og sikre den europeiske kulturarven, men også å sette europeiske mediebedrifter i stand til å ta opp konkurransen med den amerikanske medieindustrien.

EUs medieprogram

EU har et eget medieprogram som gir finansiell støtte til medieproduksjoner. Målet for EUs medieprogram er å styrke de europeiske film-, fjernsyns- og spillbransjene, samt å medvirke til et sterkere felles europeisk marked for audiovisuelle tjenester. Slik forsøker EU å demme opp mot den stadig sterkere amerikanske dominansen på det audiovisuelle området. Norge deltar også i dette samarbeidet, selv om vi ikke er medlem av EU.

EUs audiovisuelle medietjenestedirektiv

Det første fjernsynsdirektivet i EU ble utformet i 1989. Et direktiv er en bestemmelse som gjelder for alle medlemslandene. Det såkalte AMT-direktivet ble utvidet og revidert seinest i 2007, og omfatter nå også on-demand-tjenester (betalingstjenester).

Medlemslandene kan i noen sammenhenger vedta strengere regler enn det direktivet tilsier.

Ifølge direktivet skal en virksomhet som tilbyr medietjenester, være underlagt reglene i det landet tilbyderen er etablert. Direktivet reserverer om lag halvparten av sendetiden på fjernsyn til europeiske produksjoner.

Det innføres tiltak som skal beskytte barn mot overgrep og hindre publisering av diskriminerende innhold.

På grunn av EØS-avtalen mellom Norge og EU får direktivet også innvirkning på mediepolitikken i vårt land. I Norge har direktivet vært omstridt, blant annet fordi det åpner for produktplassering i visse typer fjernsynsprogrammer, og tillater reklame for alkohol.

Ønsker standardisering

For brukerne er det irriterende når ulike produsenter utvikler tekniske standarder som gjør at innhold fryses fast til bestemte produkter. EU jobber blant annet for å få til faste tekniske standarder for IT og HD-TV.

Mer kontroversielt er forslaget om at nasjonale tilsynsorganer for pressevirksomhet skal legges inn under EUs kontrollorgan. Mange hevder at et slikt kontrollregime er i strid med prinsippet om en fri og uavhengig presse.

Overvåker mediegigantene

IT- og mediegiganter som Microsoft, Apple og Google har etter hvert fått en verdensomspennende maktposisjon. EU har flere ganger stilt seg kritisk til de retningslinjene som brukere av maskinvare og datatjenester må forholde seg til. Blant annet kritiserer EU Google for å oppbevare opplysninger om folks søkepreferanser for lenge, og for kommersiell utnytting av persondata. EU-kritikerne på sin side peker på at EUs eget datalagringsdirektiv åpner for å loggføre all data- og teletrafikk i inntil seks måneder.

Apple sensurerer i dag innhold som publiseres på nett. For eksempel fjernes bilder av personer uten klær, det være seg nyfødte babyer eller toppløse solbadere. Den danske kulturministeren har bedt EU ta affære mot det han mener er brudd på ytringsfriheten og kunstneres mulighet til digital distribusjon av kontroversielle kunstverk.

EU har også stilt seg kritisk til at Microsoft og Apple tilsynelatende bevisst undergraver posisjonene til andre leverandører av datatjenester og digitalt innhold.

Relatert innhold

Aktuelt stoff for