Fagstoff

Slokkemetoder

Publisert: 24.06.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Brannslukningsutstyr

God kunnskap om og kompetanse til å betjene håndslokkemidlene på eiendommene man arbeider på, bør være en selvfølge for sikkerhetspersonell.

Brannstasjon for barnHva gjør vi når brannalarmen eller røykvarsleren går?
Fotograf: NTB scanpix
 

Holmekollen nasjonalanleggNår brannalarmen går, må alle forlate bygningen!
Fotograf: Erlend Aas
 

Etterslokking av skogbrannEtterslokking av skogbrann med brannslange.
Fotograf: Petter Emil Wikøren
 

BrannslokkerØvelse i brannslokking – Securitas
Fotograf: Securitas AS
Opphavsmann: Pål-André Hansen

PulverapparatPulverapparat
Fotograf: Per Haukeberg
 

Brann fra stikkontaktSlokking av branntilløp i stikkontakt med CO2-apparat. 

Demonstrasjon av slokking av frityrbrann på SINTEF 

Egensikkerhet – egensikkerhet – egensikkerhet!

Førsteprioriteten til de fleste branninstrukser er å redde liv og å varsle.

Deretter kommer ofte punktet om å starte med slokkeinnsats for å slokke eller begrense brannutviklingen. Kompetanse om slokkemetoder er viktig for å kunne velge riktige slokkemidler.

Vi tar her for oss hvordan vi skal bruke de vanligste håndslokkemidlene på markedet, de som finnes på arbeidsplassen, enten det er på hoteller eller i industrien.

Et prinsipp som gjelder for alle slokkemidler, er at man bør fjerne sikringen og funksjonsteste slokkemiddelet før man nærmer seg brannen.

Varmen stiger sammen med de giftige gassene, og det er derfor å anbefale å huke seg ned når man nærmer seg brannen. Ofte gjør man det automatisk for å skjerme seg mot varmen.

Vann

Brannslange
De fleste brannslanger er 25–30 meter lange, de er oftest montert på tromler inne i slangeskap. De betjenes ved å åpne ventil ved slangens overgang til rørsystemet. Beveg deg mot varmen, drei på munnstykket i anvist retning i god tid før du kommer fram til brannen for å være sikker på at det virker. Ved å dreie på munnstykket kan du variere strålen mellom smal stråle med lang kastelengde og vifteformet stråle med kort kastelengde. Rett strålen mot kjernen til brannen, beveg strålen rolig. Vifteformet stråle er oftest mest effektiv. Da legger vannet seg som et lokk over brannen. Vannet omdannes til damp som både kjøler og kveler, samtidig som den skjermer deg noe mot varmestrålingen.

Vannslokker – watermist
Slike apparater har begrenset kastelengde og brukstid. Det betyr at de gir slokkeeffekt bare i en viss tid. Små vanndråper omdannes raskt til damp. Kastelengden er kort. Løft ned slokkeapparatet, trekk ut sikringssplinten med et rykk, løft i bærehåndtaket og løft ut slangen fra festet på kolben. Hold godt i håndtaket på slangen og ta et lite prøvetrykk før du beveger deg mot flammene. Rett strålen mot kjernen av brannen og beveg strålen etter behov.

Pulver

Pulverapparater har ganske lang kastelengde. Det betyr at vi kan ha litt avstand til brannen når vi begynner å slokke, hvis det er nødvendig. De kan kaste pulver opp til fire–fem meter. Begynn med å fjerne sikringen og funksjonsteste apparatet før du går fram til brannen. Begynn på noe avstand – kastelengden og trykket kan kaste brennende materiale utover området og spre brannen. Legg en pulversky over flammene, og rett så strålen mot kjernen til brannen, glødeområdet. Når flammene demper seg, kan du gå nærmere flammene.

Husk at pulver ikke kjøler, og at det i de fleste tilfeller er behov for å etterslokke med vann.

Skum

Start på samme måte som med pulver, med avsikring og funksjonstest. Begynn på litt avstand, rett strålen mot glødeområdet. Beveg strålen rolig etter behov.

Fordelen med skum er blant annet at det gir noe kjølende effekt, selv om det er begrenset, og det medfører oftest behov for etterslokking for å kjøle ned mer.

CO² – karbondioksid

Karbondioksid virker ved at det fortrenger oksygenet. Det har ingen substans som legger seg over flammene. Det er svært driftig og vanskelig å bruke utendørs når det er vind. Vi starter som med de øvrige apparatene med å avsikre og funksjonsteste apparatet. Vi må tett innpå flammene på grunn av den korte kastelengden. Rett strålen mot flammene og glødeområdet. Det krever ofte aktiv jobbing med strålen for å oppnå full slokkeeffekt.

F-slokker

F-slokkeren er ment for å slokke branntilløp i vegetabilsk olje, for eksempel i frityrkokere. Begynn med avsikring og funksjonstest. Gå tett på brannen. Stangen på apparatet avgjør avstanden, det er kort kastelengde. Dysen rettes mot brannen og ned i gryta. Det anbefales å bruke hele innholdet i apparatet da det forebygger antenning på nytt.

Brannteppe

Legg teppet over eller rundt det som brenner, og tett godt rundt slik at ikke oksygen slipper til. Pass på å legge teppet slik at du «skyver» flammene vekk fra deg. Dersom det brenner på en person, få ham eller henne ned på bakken og begynn med å legge på teppet ved halsen og «skyv» flammene vekk fra ansiktet. Det er svært viktig at man skjermer ansiktet fra flammene!

 

Oppgaver

  1. Hva er prioritet nr. 1 når vi vurderer slokkeinnsats?
  2. Hvorfor anbefales det at vi gjør en enkel funksjonstest av slokkemiddelet før vi går fram til skadestedet?
  3. Hvilket slokkemiddel vil du anbefale å ta med fram til døra inn til et gjesterom på hotellet hvor røykdetektor er utløst? Begrunn svaret.