Fagstoff

Nekrolog over Eva Haddeland

Publisert: 19.12.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Portrettbilde av Alexander Gjærsøe  

 

Alexander Gjersøe er født i 1975 og har vokst opp på Billingstad i Asker. Han jobber til daglig som kreatør og tekstforfatter i reklamebransjen, men skriver også for fjernsyn, jobber med et par bokprosjekter, samt veileder studenter ved NKF og Westerdals.

Introduksjon

Forfatteren av denne nekrologen ble kjent med naboen Eva Haddeland da han flyttet til den gamle arbeiderbydelen Torshov på Oslos østkant. Da Eva Haddeland døde, skreiv han nekrologen hennes som stod på trykk i Aftenpostens papirutgave 3. februar 2013. Nekrologen fikk mye omtale i ulike nyhetsmedier.

 

Eva Haddeland har forlatt Torshov etter 88 år.

En trapp opp fra de 35 kvadratmeterne der Eva vokste opp med mor, far og fem søsken, i leiligheten de overtok fra skihopperen, som var så talentfull at han ble invitert til fornemme selskaper, fikk fri tilgang på alkohol, drakk, fikk tæring og døde.

 

I leiligheten hvor de smakte sin første tomat på deling, stjålet fra gartneriet over veien, der Einar Rose senere åpnet uteservering, og døren til gården måtte utstyres med lås, da oppgangen plutselig ble WC for øltørste arbeidere med gifteringen i jakkelommen.

 

I leiligheten faren sluttet å komme hjem til, og hvor moren som arbeidet på fabrikk, satt igjen alene med forsørgeransvaret.

 

I leiligheten som Eva siden arvet og delte med den livsglade ektemannen Ingar, som av kollegene på havna bare gikk under navnet Piggsvinet på grunn av sveisen.

 

I leiligheten med utsikt over mot Andersen som drev kolonial, de som en dag banket på døra og spurte om de kunne få overta yngstebroren Oskar, da de selv var barnløse, men velstående.

 

I leiligheten der Ingar ba henne telle til ti, men hvor hun aldri kom lenger enn til tre. Hvor de inviterte Semmern, Krigsseiler’n og alle de andre til fest i stua.

 

I leiligheten der ensomheten flyttet inn da Ingar gikk bort, og hun broderte mer enn 100 duker, og fikk kabalen til å gå opp tusenvis av ganger. Hvor hun satt alene og helst ville være til minst mulig bryderi, men der en lyspære ville det annerledes og hun måtte be meg om hjelp til å skifte den.

 

I leiligheten der jeg fortsatte å besøke henne, hvor hun serverte triste så vel som morsomme fortellinger som ikke har funnet veien til noen historiebok, og som nå viskes vekk fra bydelens hukommelse.

 

I denne leiligheten sovnet fru Haddeland inn 2. januar.

 

Jo da, hun vil bli savnet.

 

Oppgaver

Generelt