Fagstoff

Automatiske brannslokkeanlegg

Publisert: 24.06.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Brannslukningsutstyr

Automatiske brannslokkeanlegg kan punktbeskytte eller totalbeskytte rom. De kan fungere uavhengig av menneskelig innvirkning, eller de kan utløses av mennesker lokalt eller med fjernstyring.

SprinkelanleggSprinkleranlegg i et teater i Paris på 1880-tallet. Anlegget kunne sprøyte ut 9000 liter vann i minuttet!
Fotograf: Science Photo Library
 

Sprinklerregler for bolig 

Sprinklerregler for næring 

 

SprinklerhodeSprinklerhode
Fotograf: David Selman
 

Hvorfor automatiske brannslokkeanlegg?

Håndslokkere har sine begrensinger som slokkemiddel. Ett minutt er maks tid for flere av apparatene. Videre er vi avhengige av at det er våkne mennesker i umiddelbar nærhet som kan å bruke apparatene. Situasjonen må også være slik at mennesker kan gå inn med slokkeinnsats uten fare for eget eller andres liv og helse.

Hurtig og korrekt respons ved branntilløp er avgjørende for utfallet. Når vi vurderer risikoen, må vi derfor også se på muligheter og krav til automatiske slokkeanlegg.

OFAS – Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg 

Sprinkleranlegg

Sprinkleranlegg er et vanlig automatisk slokkeanlegg på hotellrom og i fellesarealer på hoteller. Det er automatiske slokkeanlegg som benytter vann som slokkemiddel. Et sprinklersystem er satt sammen av fire hoveddeler:

  • vanntilførsel
  • sprinklerventil
  • rørsystem
  • sprinklerhode

Anlegget virker på den måten at vannet presser på gjennom sprinklerventiler med justert trykk som er optimalt for anlegget, og videre ut i rørsystemet og fram til sprinklerhodet. Vannet strømmer ikke ut av sprinklerhodet i paraplyform før glassampullen i hodet sprekker. Det skjer når ampullen blir utsatt for mer varme fra varme gasser eller varmestråling enn den er beregnet til å tåle. Vanligst på hotellrom er røde ampuller som skal sprekke ved 68 oC.

Her kan du se hvordan et sprinkleranlegg virker.  

(Les mer...)

Dersom ett sprinklerhode ikke slokker branntilløpet, vil de nærmeste sprinklerhodene sprekke etter hvert som de utsettes for varme. Vanlige sprinkleranlegg kan ikke utløse alle sprinklerhoder samtidig. Det skjer bare på visse typer filmer! Når sprinkleranlegg er utløst, kan de bare stoppes ved å stenge sprinklerventil og tømme anlegget for vann. Skader kan begrenses noe ved å slå en gummikile inn i sprinklerhodet. Sprinkleranlegg er en god form for totalsikring av en bygning mot brannutvikling, selv om vannskadene kan bli store.

(skjul)

 

Sprinkleranlegg er i prinsippet delt i to hovedgrupper – tørranlegg og våtanlegg.

Tørranlegg: Anlegget fylles med luft, vann etterfylles og presser på. Når sprinklerhodet utløses, blir luft presset ut først, og deretter kommer vannet.

Våtanlegg: Vannet ligger i trykk helt fram til sprinklerhodet. Når sprinklerhodet utløses, kommer vannet umiddelbart. På noen våtanlegg er vannet tilført kjølevæske for ikke å fryse.

Vanntåkeanlegg – watermist

Vanntåkeanlegg er bygget opp på samme måte som sprinkleranlegg. Forskjellen er i prinsippet at man med vanntåkeanlegg deler vannet opp i langt mindre dråper. På den måten får man raskt omgjort vannet til damp, og man kveler brannen raskere samtidig som tåka kjøler ned brannen. Vannskadeomfanget blir langt mindre. Vanntåke er det foretrukne automatiske slokkeanlegget i stadig flere bygninger, for eksempel i boliger for bevegelseshemmede mennesker.

Kullsyreanlegg (karbondioksidanlegg)

Kullsyreanlegg bygger på samme innhold som i CO2-håndslokkerne. Dette er store anlegg som oftest benyttes mot branner i elektriske anlegg, maskinrom og brannfarlige varer.

Anlegget fungerer ved at det kveler brannen. Men fordi CO2 må være i en konsentrasjon på 30 prosent av volumet i rommet, og noen ganger mer, er det en reell fare for at mennesker og dyr kan bli kvalt.

(Les mer...)

På grunn av faren for kvelning er det påbudt med varselskilt og varsel om utløsning. Varselet må komme i god tid før anlegget starter, uavhengig av om det starter automatisk eller utløses manuelt. Ett minutt før anlegget utløses bør varselet komme. Deretter tar det noe tid å fylle rommene med kullsyre (karbondioksid), og man kan ha ytterligere to–tre minutter på å evakuere området før det blir farlig. Karbondioksid, CO2, er ikke en inert gass, fordi den karakteriseres som giftig og virker lammende på åndedrettet. Det leveres stadig færre slike anlegg i Norge.

(Skjul)

 

Inertgasser

Inertgasser virker ved at de fortrenger oksygen. Som med CO2 er det behov for stort volum for at gassene skal være effektive. Inertgasser brukes ofte der innholdet i et rom skal vernes og man ikke vil risikere at slokkemiddelet medfører personskade eller skader på inventar og utstyr. Inertgasser brukes ofte i IKT-rom, museer, kontrollrom og arkiv. Slokkesystemer som brukes oftest i dag, er Argonite og Inergen, og de er miljønøytrale.

Illustrasjonstegning av prinsipp for F-skum anlegg(frityrslokkeanlegg).Frityrslokkeanlegg
Fotograf: Pål-André Hansen
 

Automatisk frityrslokker

Alle virksomheter som har frityr, plikter å ha egnet slokkeutstyr for frityrbrann. Alle forsikringsselskaper krever automatisk slokkeanlegg i tillegg til håndslokker (F-klasse) ved frityr over åtte liter. Storbrannen i Trondheim da et helt kvartal ble utslettet, medførte 250 millioner kroner i utbetaling, og det førte til at forsikringsselskapene kom med krav om automatisk frityrslokkeanlegg.
Egen illustrasjonstegning av prinsipp for F-skumanlegg
Slokkemiddelet fungerer i prinsippet som et sprinkleranlegg med en glassampulle som sprekker ved en gitt temperatur, slik at kjemikalene blir spredd utover frityrgryten. Det kan være flere sprinklerhoder. Flere typer anlegg har i tillegg til automatisk utløsermekanisme en manuell utløsermekanisme. Slokkemiddel som er mest vanlig i bruk, er Ansul eller F-skum.

Her kan du se en demonstrasjon Ansul slokkeanlegg.

 

Oppgaver

  1. Beskriv fordeler med automatiske slokkeanlegg.
  2. Kom med ett eksempel på hvor du mener den beste løsningen vil være tørranlegg og ikke våtanlegg.
  3. Hvor stor må frityrkokeren være for at forsikringsselskapene skal kreve automatisk slokkeanlegg?
  4. Hva er forskjellen mellom vanlig vannsprinkleranlegg og watermist (vanntåke)?
  5. Hvordan utløses et vanlig sprinkleranlegg?