Fagstoff

Mediehverdag i Chile

Publisert: 18.04.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Ut i verden MIK-logo  

Huskelappen

I perioden 1973 til 1990 var Chile et militærdiktatur.

 

I denne perioden ble mange journalister drept fordi de kritiserte regimet.

 

Chile er i dag et demokrati med ytringsfrihet og pressefrihet, men mediemakten er samlet på få hender.

 

To familier eier nesten alle mediene i landet. Derfor kommer ikke alle samfunnsgrupper til orde i media.

 

 

Ressurser

Verdenskart. Illustrasjon.   

World Press Freedom Index 2013 

 

Kampen om ordet i Latin Amerika 

 

Mapuchene sulter og mediene tier 

 

 

chilensk kvinne leser avisMannen til Ana Rojas var en av de mange som forsvant da de militære hadde makten i Chile. I år 2000 kunne chilenske aviser fortelle at høyesterett hadde opphevet immuniteten til general Augusto Pinochet, slik at han kunne bli straffedømt for sine ugjerninger mot det chilenske folket.  

Intervju med den chilenske journalisten og forfatteren Jorge Romero.

Demokrati i skyggen av militærdiktaturet

Chile ble en selvstendig, demokratisk stat i 1818. Landet har derfor en historisk tradisjon for demokrati på linje med Norge.

I hele Latin-Amerika er det store forskjeller mellom rike og fattige. Chilensk historie er derfor preget av sterke politiske motsetninger mellom mennesker som tilhører ulike sosiale klasser, slik som landeiere og arbeidere.

I 1973 ble den demokratisk valgte presidenten, sosialisten Salvador Allende, styrtet gjennom et USA-støttet militærkupp. General Augusto Pinochet overtok makten, og landet ble styrt av de militære helt fram til 1990. I denne perioden ble opposisjonelle fengslet, og mange forsvant sporløst.

I dag har landet igjen en demokratisk valgt president og en lovgivende forsamling. Presidenten utnevner regjeringen.

Markedsliberalisme og eiermakt

Chilensk politikk er preget av privatisering og markedsliberalisme. I mange land i Latin-Amerika er det et lite antall familier som har store eiendommer og mye makt. Dette kalles oligarki (fåmannsvelde).

To familier eier 90 % av chilenske medier:

  • Copesa-familien eier 7 aviser og de 10 viktigste radio- og fjernsynskanalene.
  • Edwards-familien eier de 20 største avisene.

Det finnes andre medier, men disse har dårlig økonomi og vanskelige arbeidsforhold. Noen opposisjonelle aviser får tilskudd fra eksilchilenere eller andre støttespillere i utlandet.

Medieeierskap og demokrati 

Chile har i prinsippet en fri presse, og er rangert på topp blant landene i Latin-Amerika når det gjelder pressefrihet. En årsak til dette er at rangeringen legger liten vekt på eierstruktur. Et reelt demokrati forutsetter at makten deles, og at alle grupper i befolkningen kommer til orde. I Chile eier et fåtall personer alle viktige medier. Det fører til at stemmen til ulike befolkningsgrupper ikke i like stor grad blir hørt.

Den interamerikanske kommisjonen for menneskerettigheter (CIDH) problematiserer dette forholdet i en prinsipperklæring om ytringsfrihet som gjelder for alle stater i Sør- og Nord-Amerika. Her heter det:

«Monopoler og oligopoler i medieeierskapet og mediekontrollen [...] konspirerer mot demokratiet ved å begrense mangfoldet som må til for å sikre den fulle utøvelsen av borgernes rett til informasjon».
(Kilde: Kampen om ordet i Latin Amerika.)

Relatert innhold