Fagstoff

Côtes du Rhône

Publisert: 07.07.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Kollasj: Côtes du Rhône På bildet ser du byen Lyon om natten, høsting av vindruer i Rhonedalen, syrahdruer og middelaldertårnet Tour Philippe le Bel i Avignon 

kart over RhônedalenKart over Rhônedalen 

bilde av en flaske med Crozes-HermitageEn flaske med Crozes-Hermitage vin. 

bilde av vinmarker i Chateauneuf-du-PapeVinmarker i Chateauneuf-du-Pape 

bilde av en rullestein som gir ekstra nattevarme til druene i Châteauneuf-du-PapeHer er en av de typiske rullesteinene som gir ekstra nattevarme til druene i Châteauneuf-du-Pape 

bilde av skinke- og pastrami med sylteagurkSkinke og pastrami med sylteagurk. 

bilde av Julepudding med tørket fruktJulepudding med tørket frukt smaker godt sammen med muskatellvin fra Beaume de Venise.

Côtes du Rhône

Området Côtes du Rhône strekker seg fra Vienne i nord, langs elven Rhône 200 km til Avignon i sør. Côte du Rhône regnes som det eldste vindistriktet i Frankrike. Fønikerne brakte druestokken til distriktet cirka år 600 f.Kr. Rhônes viner utgjør den nest største gruppa av fransk kvalitetsvin i dag.

Klassifiseringen av vinene tilsvarer den som benyttes i Beaujolais med Les Crus des Côtes du Rhône som de beste, Côtes du Rhône villages som de nest beste og Côtes du Rhône nederst på rangstigen. I tillegg til de tre hovedappellasjonene har distriktet flere AOC/AOP-er og VDQS-er, som også grupperes som Rhône-vin selv om de ikke går direkte inn i Côtes du Rhônes appellasjonssystem.

De viktigste vindistriktene i Côtes du Rhône er fra nord: Côte-Rôtie, Hermitage og Crozes-Hermitage. Vinmarkene ligger ofte i bratte skråninger, og avkastningen er liten. Distriktet er preget av innlandsklima med varme somrer og kalde vintrer. Videre sørover kommer et 30 km langt stykke der det ikke dyrkes druer. Ved byen Montélimar starter druedyrkingen igjen. Der åpner landskapet seg mer og har middelhavsklima. Der er det enklere å dyrke druer, og avkastningen er større. Kjente distrikter her er Châteauneuf-du-Pape, Tavel og Beaume de Venise.

Côte-Rôtie

Côte-Rôtie (den stekte åssiden) regnes ofte som Rhônes fremste vin. Vinene er lagringsdyktige, kraftige og bouquetrike og har en karakter av fioler, pepper, trøfler og lakris. Vinene lages stort sett av Syrah-druen. Noen ganger blandes den opp med vin fra en del grønne druer for å få en mildere karakter. Vinene gjennomgår en forholdsvis lang fatlagring, opptil 3–4 år.

Hermitage og Crozes-Hermitage

Områdene Hermitage og Crozes-Hermitage ligger midt mellom Nordpolen og ekvator på 45 ° nordlig bredde, som er en ideell plassering. De klimatiske forholdene er også de beste. I tillegg til mye sol er det passe med regn, og temperaturen er velegnet takket være at vinmarkene ligger 250–300 moh. Rødvinsdruen er Syrah, og vinene har mye til felles med Côte-Rôtie-vinene. Også her forekommer det at det blandes i opptil 15 prosent grønne druer. Som unge er vinene fruktige, eldre vin har preg av mandler og nøtter.

Châteauneuf-du-Pape

Navnet Châteauneuf-du-Pape betyr «pavens nye slott». Området ligger nord for byen Avignon og fikk navnet sitt etter at pave Clemens 5. slo seg ned i Avignon på slutten av det 14. århundre og bygget sin sommerresidens på høydedraget som senere fikk dette navnet. Området har de best kjente vinene i Rhône. Jordsmonnet er spesielt. Runde, glatte, store steiner ligger i et to meter tykt lag i noen av vinmarkene. Steinene både reflekterer solvarmen og oppmagasinerer den og avgir varme utover natten. Dette medfører høyt sukkerinnhold, noe som medfører høy alkoholrikdom (14-14,5 vol. % alkohol). Châteauneuf-du-Papes vinlover tillater bruk av opptil 13 druesorter. Den viktigste druen er Grenage, som gir vinen bløthet, mens Syrah gir en kraftig, smaksrik karakter.

Røde viner fra Côtes du Rhône egner seg godt til kraftige og fete kjøttretter (svineribbe) og smaksrike viltretter.

Tavel

Området Tavel ligger helt sør i Rhône, vest for Avignon. Det produseres utelukkende rosévin av Grenage-druen i Tavel. Vinen betegnes ofte som verdens beste rosévin og er av de ytterst få roséviner som kan lagres. Vinen er tørr med en fin fasthet og fyldighet og eleganse.

Denne rosévinen egner seg godt til koldtbuffeer og til frikassé og sauteer av lyst kjøtt og fjærfe.

Beaume de Venise

Distriktet Beaume de Venise lager en ypperlig muskatellvin laget etter portvinsmetoden. Druesorten er Muscat de Frontignan. Vinen har en karakter av såkalte julerosiner.

Vinen egner seg godt til desserter laget av tørkede frukter og til puddinger (diplomatpudding).

Relatert innhold