Fagstoff

Burgund (Bourgogne)

Publisert: 05.07.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Skilt som viser vei til Lyon og Dijon

bilde over vinområdet burgunde sentrale del i frankrike Kart over vindistriktet Burgund sentrale del.

 

 

bilde av druen pinot noirPinot noir er en mye brukt drue i Burgund.

 

 

bilde av et glass med chardonnay på en vintønne Et glass med Chardonnay på en vintønne i kjelleren hos Domain Chavy vingård i Meursault.

 

bilde av nygrillet kylling, pattegris og kaniner på marked i beaune i frankrikeNygrillet kylling, pattegris og kaniner på marked i Beaune.

 

bilde med skilt over kjent vinmark i bourgogne i frankrikeSkilt over kjent vinmark i Bourgogne i Frankrike 

Burgund

Området Burgund ligger øst i Frankrike og strekker seg 250 km fra Lyon til Dijon. Burgund er delt opp i disse distriktene (fra sør): Beaujolais, Mâconnais, Challonais, Côte d'Or som er delt i Côte de Beaune og Côte de Nuits, og lengst i nord Chablis. Området har innlandsklima, men i et så langstrakt område er det store variasjoner i lokale klima, jordsmonn, druetyper og vinifikasjon.

Burgund har sin egen rangordning av vinene:

Grand cru (stor vekst) er den mest fornemme. Vinene kommer fra utvalgte vinmarker med så godt klima og jordsmonn at det gir grunnlag for noen av verdens beste viner. Det settes grense for avkastningen per hektar. Disse vinmarkene finnes bare i Chablis og Côte d'Or. Vinen betegnes med vinmarkens navn.

Premier cru (førstevekst) er den nest beste. Betegnelsen på disse vinene er kommunens navn før vinmarkens navn.

Appelation communale er den tredje rangeringen. Den gir rett til å bruke kommunens navn.

Burgunds viner selges sjelden med slottsnavn, og bare de beste får navn etter vinmarken, le climat, de stammer fra. Et spesielt forhold gjør helhetsbildet ytterligere komplisert. De beste vinmarkene er nesten alltid inndelt i parseller. Markene kan ha 15–20 eiere, og ikke sjelden har eierne sine personlige oppfatninger om hvordan vinen skal lages, med den følge at viner med samme navn er forskjellige. Chambertin-vinar som kommer fra to forskjellige produsenter, kan være ganske ulike. Også når det gjelder vin som hører hjemme lenger nede på rangstigen, er vinhandlerens dyktighet og valg avgjørende.

Kollasj: retter som passer til vin fra Burgund1. Honningglasert hjort med nypesaus. 2. En god burgunder passer godt til rypebryst. 3. Hvitviner fra Burgund passer godt til hummerhaler.

Chalonnais

Distriktet Chalonnais består av fire kommuner som har egen appellasjon*. Jordsmonnet består av kalkstein og mergel (kalkholdig leire). For de hvite vinene er Aligoté druesorten som gir en grønngul, lett og duftende vin. Rødvinene lages av Gamy og noen av Pinot Noir.  * Betyr egentlig "navn", betegnelsen brukest om lovregulerte vinområder

Côte d’Or

Côte de Beaune

Côte de Beaune er det sørligste av de to Côte d’Or-områdene og består av kommunene Meursault, Beaune og Santenay. Jordsmonnet består av kalkstein og mergel. De hvite vinene lages av Chardonnay, og vinen er gyllen, tørr, fruktig og blomsterduftene. Rødvinene lages av Pinot Noir, og vinene er middels fyldige med en rik, bløt smak og bouquet. 

Côte de Nuits

Côte de Nuits er det andre Côte d’Or-området og ligger nord for Côte de Beaume og har 11 kommuner. De to viktigste er Gevrey-Chambertin og Nuits-St. George. Druetypen er Pinot Noir, og det blir for det meste produsert rødvin. Jordsmonnet består av kalkstein og mergel, noen steder oppblandet med grus og mudder. Det nordligste området av Côte de Nuits gir de rikeste og mest lagringsdyktige rødvinene i Burgund. De beste vinene er mørke, kraftige og fløyelsaktige med antydning av krydder og har en kraftig, stor bouquet.    

De beste røde vinene fra Côte d’Or er de klassiske vinene til kraftige viltretter (vilt og fugl med markert viltsmak som reinsdyr, rype og lignende). Hvitvinene egner seg godt til smakfulle retter av fisk og skalldyr.

Relatert innhold

Faglig