Aktualitet

Kampen for snustesten

Publisert: 18.04.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

portrett av Sven Egil OmdalSven Egil Omdal 

Mediestemmer

Sven Egil Omdal er fast skribent for faget Medie- og informasjonskunnskap i NDLA.

 

Omdal er journalist og tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad.

 

Mange kjenner han fra spaltene Medieblikk og Fripenn i flere norske aviser.

 

Han har tidligere vært leder av Norsk Journalistlag og Pressens Faglige Utvalg.

 

Han er også universitetslektor 2 ved Universitetet i Bergen.

 

For øyeblikket er Sven Egil Omdal korrespondent i Brussel.

Jente som snuser  

Fortsatt skal det være lov for norske journalister å skrive at tobakk finnes, og at noen røyker. Men det er ikke lenger tillatt å skrive hvordan en sigarett smaker, eller hva den koster.

Av Sven Egil Omdal

Hver desember får vi vite hvilket juleøl som er best. Selvoppofrende journalister tar på seg den tunge jobben med å avgjøre om Hansa fortjener en femmer i år også, eller om Aas kanskje er en dråpe fyldigere. Før påske står pappvinene for tur. Vi kan lese side etter side med vurderinger av hvilken hvitvin som er tørrest i år, og hvilken rødvin som har den fineste anelse av krekling og kamelsvette.

Ingen avis har kommet på at de skal teste, og trille terning for, Prince Mild og Marlboro Light, eller innkalle et leserpanel av hockeyspillere for å finne ut hvilken snus som smaker best under overleppen. Likevel har Stortinget bestemt seg for å forby slike tester, til ramaskrik fra pressens organisasjoner.

– Jeg ser dette som et forsøk på å sette grenser for bestemte ytringer, sa generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening til VG da forbudet var vedtatt.

– Vi må kunne drive forbrukerveiledning av lovlige varer, sa generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. Norske lovgivere må "følge de alminnelige rettsprinsippene", sa advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag til fagbladet Journalisten.

Men hvis ingen redaksjon arrangerer forbrukertester av snus og tobakk, hvorfor er da et forbud så farlig? Hvorfor skal pressen ha rett til å gjøre noe som de likevel ikke gjør?

Tja, hvorfor vokter land sine grenser også i de områdene hvor det ikke bor folk? Fordi suvereniteten må beskyttes i randsonene for at den ikke skal trues i sentrum. Den lille merknaden i den nye tobakkskadeloven, vedtatt mot Høyres og Fremskrittpartiets stemmer, er i virkeligheten en alvorlig grensekrenkelse. Jeg vet ikke om noen annen bestemmelse som forbyr pressen å skrive fritt om lovlig virksomhet og lovlige varer.

Helst vil det politiske flertallet forby røyking og snusing. Men det tør de ikke, ennå er røykerne og snuserne for mange. I stedet har de kastet en juridisk snurpenot om tobakken, og trekker den langsomt sammen. Advarslene på pakkene blir større, bildene av kreftskadete lunger mer groteske, salget av varene mer komplisert og diskret, prisene høyere. Ikke før jeg leste regjeringens forslag til ny lov, visste jeg at det er ulovlig å selge etuier som passer til en sigaretteske, advarslene skal ikke kunne skjules. Stortinget har altså regulert hvordan jeg, hvis jeg hadde røykt, har lov til å oppbevare en vare som det er lov både å selge og bruke (det siste riktignok med en god del restriksjoner).

Helsedirektoratet har tidligere henvendt seg til flere aviser og spurt hvorfor de skriver om snus. Men alle medier skriver mye mer om alkohol, som er et langt større helseproblem. I likhet med lovgiverne forsøker også direktoratet å hoppe over gjerdet der det er lavest.

Stortingsflertallets hensikt er den aller beste. Men ingenting sløver evnen til prinsipiell tenkning, som en god hensikt. Selv om mediene selv ofte bidrar til å tåkelegge grensen mellom journalistikk og markedsføring, er det avgjørende at lovverket ikke gjør det samme. Journalistikken må være fri, også til å gjøre det anstøtelige, det tåpelige, det som er forbudt i Markedsføringsloven. Hvorfor? Fordi det bare er på det viset vi kan sikre at journalistikken også er fri til å formidle det politisk provoserende – og det kan demokratiet ikke klare seg uten.

Denne loven, som altså forbyr noe ingen gjør, må drives tilbake. Ikke fordi norske aviser skal kunne innføre snustester, men fordi den krenker pressefrihetens grenser. I det første tillegget til den amerikanske grunnloven heter det: "Congress shall make no law (...) abridging the freedom of speech, or of the press". Det samme må gjelde for Stortinget.

Kampen for snustesten kan virke tåpelig, men slik må det bli når Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget plutselig oppfører seg som tåpenes sammensvergelse.