Oppgave: Drøfte

Ungdomsspråk og påvirkning fra engelsk

Publisert: 22.05.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
We speack English

Les artikkelen om ungdomsspråk. Der ser vi at ungdom er mer tilbøyelig til å bruke slang, og at de er raskere til å ta til seg nye ord enn voksne. Påvirkningen kommer særlig fra engelsk. Her skal vi se på hvordan ungdomsspråket påvirkes av det engelske språk-og kulturområdet, og gjøre noen oppgaver i tilknytning til dette.

Verdenskart som viser hvilke land som bruker engelsk. Illustrasjon.Den engelskspråklige verden påvirker norsk språk
Opphavsmann: Amendor
 
Tenk over:

  • Hvorfor er ungdom mer mottakelige for påvirkning fra andre språk enn voksne?
  • Bruker du selv engelske slanguttrykk og -ord?
  • Gjør du det for å markere fellesskap med den du snakker med? Eller fordi du synes det norske språket blir for kjedelig? Eller er det fordi du ikke finner norske ord som dekker det du vil si?
  • Tenker du over når du bruker slike ord og uttrykk? Når ville du eventuelt ikke bruke dem?
  • På hvilken måte er engelskspråklige ord og uttrykk viktig som identitetsmarkør for ungdom?

Engelske ord og uttrykk

Engelsk er det språket som påvirker norsk mest. Uttrykk som "What's up?" ("whazzup") og "Hi mate!" og ord som "chille", "chatte" og "dude" forekommer hyppig i ungdomspraten. Det er heller ikke vanskelig å se hvor uttrykk som "Han ruler!" eller "Den boka suger!" stammer fra. Det hadde nok vakt en viss oppsikt hvis voksne brukte slike ord og uttrykk.

Engelsk domeneovertakelse og kodeveksling

Gjennom utviklingen av det norske språket vet vi at engelsk lenge har vært en sterk påvirkningsfaktor.Mange lånord i norsk er hentet fra det britiske øyriket eller det store nedslagsfeltet for det engelske språket. De siste tiårene har vi imidlertid sett en ny utvikling. Førsteamanuensis i engelsk Annjo Klungervik Greenall ved NTNU i Trondheim påpeker i en artikkel i Aftenposten at det gradvis skjer en domeneovertakelse. Dette vil si at norske faguttrykk erstattes med engelske, og at engelsk også er i ferd med å erobre oppgaveskriving, undervisning og lærebøker i de høyere undervisningsinstitusjonene.

Et annet fenomen vi når det gjelder lån fra andre språk, er kodeveksling. Mens det tidligere var vanlig å bare ta i bruk enkeltord, tar vi nå til oss hele setninger eller fraser. En stor inspirasjonskilde her er realityprogram eller populære TV-serier.

Truer engelsk det norske språket?

Mange frykter at norsk språk skal tape terreng. Deler av Øyvind Rimbereids diktsamling SOLARIS korrigert er skrevet på et vestnorsk, slik han ser for seg dette i år 2480:

Robots treng ne draumar.
SOMETIIMS ven aig ne svefndraum kan,
Aig draumen ein simpl, silly draum,
SO er den: Aig imago meg self
Lefa innside ein astroide vid hundre odder humans,
Reisen vekk fra System Sol,
Ne meir moons

(Øyvind Rimbereid, SOLARIS korrigert, Gyldendal, 2004)

Et tiltak for å motvirke trusselen mot norsk språk, er såkalt norvagisering; det vil si at man tar utgangspunkt i det importerte ordet og tilpasser det til norsk. Språkrådet har forsøkt å innføre avløserord. Eksempler her er nettleser for browser, krøllalfa for @ og matkvern for food processor. Man har også forsøkt å fornorske skrivemåten; "teip" for tape og "pønk" for punk. Språkrådet prøvde seg også med "beiken" for bacon, men møtte så store reaksjoner, at det ble trukket tilbake.

Ungdom og bruk av engelsk

Den tiltagende og raske påvirkningen vi ser fra engelskpråklig kultur, kommer først og fremst fra media, slik vi ser det i TV-serier og reality-program, og fra de sosiale mediene. Vi har også sett på hvordan sms- og chatspråk påvirkes fra engelsk: CU, LOL og GAL.Ungdom er storforbrukere av disse mediene, og tar med seg engelske ord- og uttrykk inn i sitt språk i langt større grad enn voksne.

Gjennom mediene spres også en urban kultur seg lettere. Urban Dictionary (ekstern)  er en nettordbok som innsendere kontinuerlig kan sende ord og uttrykk til. Også her ser vi at påvirkningen fra engelsk er massiv.

I sitt doktorgradsarbeid fra 2009 undersøkte Eli-Marie Danbolt Drange bruken av engelsk i ungdommers dagligspråk. En gruppe Oslo-ungdommer mellom 13 og 18 år hadde en opptaker med seg for å kartlegge i hvilken grad de brukte engelske ord i dagligtalen. Hun kom til en overraskende konklusjon: Av 100.000 ord forekom det bare 1% engelske ord. Blant de vanligste var:

  • kul
  • teit 
  • kjip
  • sorry
  • happy

Du finner mer om denne undersøkelsen i oppgave 11.

Oppgaver

  1. Ta for deg en TV-serie du følger, for eksempel That 70s Show, Two and a Half Men eller The Big Bang Theory. Hvor mange engelskspråklige fraser og uttrykk kjenner du fra TV-serier? Bruker du disse frasene selv? Når og med hvem? Hvorfor bruker du dem?
  2. Bruk tenk-over-spørsmålene i firkanten som utgangspunkt og gjennomfør en spørreundersøkelse på skolen din eller i omgangskretsen din.
  3. Ta opp samtaler blant venner eller skolekamerater (spør om tillatelse først). Bruk en opptaker eller mobilen. Kartlegg bruken av engelske ord eller ord og uttrykk som har engelsk opprinnelse.
  4. Sier du matkvern eller foodprocessor? Bla i denne alfabetiske avløserordlista fra Språkrådet: Språkrådets avløserordliste (ekstern) . Finn eksempler på avløserord du selv bruker, og noen du ikke kjenner til.
  5. Lag en enquete eller quiz med avløserord fra Språkrådets ordliste for å finne ut hvor utbredt bruken av ordene er.
  6. Drøft: Truer påvirkning fra andre språk det norske språket? Vil det norske språket forsvinne? Er du redd for en slik utvikling? Hvorfor? / Hvorfor ikke?
  7. Bruk Urban Dictionary (ekstern)  og finn ut betydningen av disse ordene/uttrykkene. I hvilken sammenheng blir de brukt? På hvilken måte synes du de speiler ungdomskultur?
    • smartphone shuffle
    • abc sex
    • no stalk
  8. Bruk urban-ordboka (lenka over) og lag en quiz der du utfordrer klassekameratene dine til å forklare uttrykkene du har plukket ut.
  9. Drøft: Hvorfor vil du reagere hvis en godt voksen person bruker uttrykk som "chille", "dude" og "babe"? Hvordan vil du knytte det til det du har lært om kommunikasjon og kultur?
  10. Lag rollespill:
    2 ungdommer som bruker engelsk slang
    1 ungdom som bruker engelsk slang i en samtale med en voksen
    2 voksne som prøver å bruke engelsk som ungdomsslang
  11. Hvorfor var funnene i doktorgradsarbeidet til Eli-Marie Danbolt Drange overraskende? Hva tror du om funnene i denne undersøkelsen? Lite engelsk i ungdomsspråk (ekstern) 

Les mer

Aftenposten har intervjuet ungdommer om bruk av engelsk, og førsteamanuensis i engelsk Annjo Klungervik Greenall ved NTNU i Trondheim kommenterer i denne artikkelen: Helt naturlig å bruke engelsk (ekstern)