Fagstoff

Frankrike

Publisert: 11.04.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Kollasj: Frankrike, vin og mat. 

bilde av Høsting av druer på vingården Chateau Haut BrionHøsting av druer på vingården Chateau Haut Brion

 

 

vinkart over frankrikeVindistrikt i Frankrike 

 

bilde av Rødvin med appetittvekkereRødvin med appetittvekkere

 

bilde av Château Coutet 2004, en stor cru søt vinChâteau Coutet 2004, en stor cru søt vin fra landsbyen Barsac i Bordeaux's Sauternes region i Frankrike

 

 

bilde av turistvei i ChampagnedistriktetTuristvei i Champagne

 

 

bilde av en vinkjellerLangs hovedgaten i Chablis har de fleste av de store vinhusene i området egne utsalg

 

bilde av Rødvin og godt tilbehørRødvin og godt tilbehør

 

bilde av skilt for vinruten i Alsace FrankrikeSkilt for vinruten i Alsace Frankrike

 

bilde av Saint-Emilion "Grand Cru classe" Saint-Emilion "Grand Cru classe" 

 

 

bilde av 4 franske vinetiketter

De fleste vininteresserte vil hevde at Frankrike er verdens viktigste vinland, selv om Italia har større produksjon av vin og Spania har større areal beplantet med druestokker. Det dyrkes vindruer i nesten hele Frankrike bortsett fra noen områder i nord, på nordvestkysten og i noen fjelldistrikter. De store klimatiske forskjellene, forskjellig jordsmonn og druetyper gir et stort mangfold av viner.

Franske vinlover

For at forbrukerne skal få tillit til varene og en garanti for at innholdet på flaskene er i samsvar med opplysningene på etikettene, har de fleste vinproduserende land en kombinert kontroll- og beskyttelsesordning for sine viner. Lovverket i Frankrike kalles Appellation d'Origin Protegée (AOP). Omkring en tredjedel av landets årlige vinhøst er nå AOP-beskyttet. 

Vinkontrollen har tre hovedfunksjoner: 

  • å opprettholde og forsvare kvaliteten på fransk vin
  • å beskytte vindyrkerne mot at konkurrenter nytter en vinetikett på en dårligere vin slik at den kan sammenlignes eller assosieres med en vin av høy kvalitet
  • å beskytte kjøperen fra å bli lurt av uredelige etiketter 

Kontrollen omfatter: 

  • druesorten som blir plantet
  • antall vinstokker per hektar land
  • måten vinstokken blir beskåret på
  • den maksimale produksjonen per hektar land
  • hvordan områdene er avgrenset
  • minimumsinnholdet av sukker i mosten
  • minimumsinnholdet av alkohol i den ferdige vinen   

Det er også regler for annen vin enn AOP-vinene, slik at regelverket nå dekker all vinproduksjon. De franske vinlovene har dannet mønsteret for de aller fleste vinproduserende land, spesielt i Europa.

EU har to klassifiseringer for vin, VQPRD (kvalitetsvin fra et bestemt avgrenset geografisk område) og vins de table (bordvin). Under er en oversikt over hva disse representerer i forhold til de forskjellige land sine klassifiseringer:

oversikt over vinbenevnelser som brukes i europaKlassifisering av vin i Europa

AOP - Appellasjons-systemet har blitt revidert, idet Frankrikes AOC (Appellation d'Origine Contrólée) nå er blitt til AOP (Appellation d'Origin Protegée). Vin de pays, som brukes for viner som hever seg over vanlig bordvinsnivå, er erstattet av IGP (Indication Geographique Protegée).

Vinen i Frankrike deles inn i fire grupper: 

  • Appellation d’Origine Protégée (AOP), tidligere Appellation d’origine (AOC). De beste vinene med kontrollert opprinnelse. 
  • Vins délimités de qualité supérieure (VDQS) De nest beste vinene, ofte viner «på vei opp». Det godtas større avkastning per hektar og lavere alkoholinnhold.  
  • Indication Geographique Protegée IGP), tidligere Vins de pays (VdP) Gode hverdagsviner med en utpreget lokal karakter. Vinen skal benevnes med geografisk opprinnelse og fylle krav til alkoholinnhold, druesort og avkastning per hektar. 
  • Vins de table (VdT) Bordvin, de franske hverdagsvinene. Etiketten må vise at vinen er fransk.

I tillegg til de overnevnte finnes det andre offisielle kvalitetsinndelinger. Det gjelder spesielt i Bordeaux der det er etablert rangeringslister for flere av enkeltdistriktenes viner. Disse klassifiseringene blir gjengitt under de enkelte distrikter.

Slottstappet vin

Slottstappet vin er produsert og tappet på flaske på den eiendommen hvor den er laget. På etiketten til en slottstappet vin vil det stå «Mis en bouteille au Châteu» eller «Mise du Château». «Château¬» betyr egentlig slott, men betegnelsen kan ofte erstattes med «domaine» eller «clos». I tillegg er slottets navn stemplet på korken. Vinens årgang vil også i de fleste tilfeller stå på etiketten. Slottstappet vin med årgang vil variere i kvalitet alt etter årets klima, utvikling og modning av druene og vinens senere utvikling.

Distriktstappet vin

Vin som er produsert og tappet av et vinfirma (négociant) i et vindistrikt, blir omsatt som merkevin fra distriktet. Navnet på vinfirmaet står på etiketten, eventuelt også slottsnavn og årgangen på vinen. Navnet på vinfirmaet står innbrent i korken. Mange av vinfirmaene blander og lagrer sine standardviner med merkenavn for at kvaliteten på vinene skal være så stabil som mulig.

Hjemmetappet vin

Dette er vin som etter produksjon på slottet eller hos vinfirmaene er tatt hjem av vinimportører på fat eller tank og tappet på flasker. Etiketten kan være påtrykket for eksempel «Mise en bouteilles par Arcus». Også produsentens navn og eventuelt årgang står på etiketten. 

Måten vinen er tappet på, er ingen garanti for kvaliteten på vinen, bare en opplysning om hvor vinen er tappet. Vinen kan være av like god kvalitet om den er tappet av et slott, et lokalt vinfirma eller en vinimportør.

Etiketten gir kunnskap

Ut fra de kategoriene vinene er gruppert i, gir etiketten de opplysninger om vinen som er bestemt av den franske vinloven. Vi ser her på eksempel frå Bordeaux. Senere ser vi nærmere på etikettene for andre distrikt og land.

Relatert innhold

Faglig