Fagstoff

Madeira

Publisert: 10.04.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Kollasj: madeira

Historikk

Madeiravinen kommer fra den portugisiske øya med samme navn. Øya ligger i Atlanterhavet utenfor Afrikas kyst. På samme måte som Kanariøyene var Madeira et siste stoppested for seilskutene før de la ut på ferden mot Amerika i gamle dager. Her fikk de siste forsyning av mat, vann og vin. Da oppdaget en noe nytt. Etter turen over Atlanteren hadde vinen endret karakter. Temperatursvingningene og bølgerullingen hadde gjort vinen bedre. (Det samme er tilfellet med linjeakevitt.) Det var også vanlig å tilsette noe vinsprit til vinen for å gjøre den mer holdbar, og dermed hadde en opphavet til dagens sterkvin. Men da seilskutene forsvant, forsvant også oppholdet på Madeira. Dermed var det ingen skip til å ta vinen med på sjøreise. De ville da prøve å oppnå det samme under produksjonen, og vi fikk en spesiell måte å lage vin på.

Oppvarming

På samme måte som med portvin foregår det noe beintråkking for turistenes skyld. Ellers foregår det stort sett pressing på hvitvinsmaner for lyse typer og knusing som ved rødvin for mørke. Madeira finnes både som tørr, halvtørr og søt. Etter en gjæringsperiode på opptil to uker går vinen til estufaperioden (oppvarmingsperioden) der den varmes opp til 45–55 ºC i minst 90 dager. Under denne oppvarmingen får vinen sitt karakteristiske karamellpreg. De billigste vinene varmes opp i glaserte sementtanker, mens kvalitetsvinene legges på trefat i lagerrom som varmes opp. Alt etter hvilken type som lages, sprites så vinene opp til cirka 17 prosent når riktig søthetsgrad er nådd, eller de gjærer helt ut og søtes etterpå.

Ulike typer

Etter estufaperioden får vinene et lageropphold på fra 2 til 10–20 år. Den yngste selges gjerne på bulk som matlagingsvin, mens de finere selges på flaske med druebetegnelse. Betegnelsene er følgende:

  • Sercial er den tørreste, lyseste og letteste. Før var det vanlig med madeira til jevnede supper. Da er det denne som bør brukes. Fargen kan minne om amontillado.
  • Verdelho er søtere og mørkere enn sercial. Det er kanskje den typiske «kosedrikken».
  • Bual: Her går vi enda et hakk opp i fylde, søthet og modenhet. Den kan gå til ikke alt for tunge desserter.
  • Malmsey er den som passer best til dessert, med et preg av karamell og kaffe. Madeira går greit til is og kan gjerne også matche sjokolade.

Madeira har enorm holdbarhet. Hundre år gammel vin kan fortsatt være fullgod. Den har også god holdbarhet etter at den er åpnet, noe som er en svakhet ved portvin.
  Forskjellige typer madeira  

Relatert innhold

Aktuelt stoff for