Fagstoff

Formering hos flatormer

Publisert: 22.04.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Leverikte

Flatormer er en mangfoldig dyregruppe med både små og store arter som lever i fuktige miljøer. Felles for de fleste flatormer er at de er hermafroditter, de er altså både hann og hunn samtidig. De minste er bare noen millimeter lange, mens de største frittlevende artene kan bli opp mot 15 cm. Noen arter er parasitter på virveldyr. Disse har kompliserte livssykluser som involverer to vertsorganismer.

Tropisk flimmerorm fra slekten PseudobicerosMange av de tropiske marine flatormene er svært vakre og går under navnet «flimmerormer». 

 

PlanariePlanarie fra slekten Dugesia, mindre enn en cm lang.  

 

Brun liten flimmermark.Planarie fra slekten Polycelis. De små planariene, mindre enn to cm lange, er tallrike i ferskvann i Sør-Norge, mens vi bare har én landlevende planarieart i Norge. Let på undersiden av steiner på grunt vann for å finne Polycelis-arter.   

 

Terrestrisk flatorm med langsgående striper.Vakker, terrestrisk flatorm fra Costa Rica. 

 

Leverikte, Fasciola hepatica, oval i formen.Leverikten er en parasitt i lever og gallegang hos virveldyr.   

 

Bendelormens scolex (hode)Hodet til en bendelorm kalles scolex og har kroker som den fester seg til vertsorganismen med.  

 

Mange befruktede egg i et ledd hos bendelormLedd med egg hos bendelorm. 

Hva er flatormer?

Flatormene hører til rekken Platyhelminthes og flimmerormene er en klasse i denne dyrerekken. Flimmerormene er fargerike og lever fritt i havet. PlanarierPlanarie fra slekten Dugesia, mindre enn en cm lang.Fotograf: CorbisPlanarier er et fellesnavn på flere grupper små, frittlevende flatormer. (små flatormer) lever i havet, i ferskvann eller i fuktige miljøer på land, som i våt jord og råtne stubber. Det finnes også noen store, riktig vakre terrestriske flatormer i tropiske strøk.
Mikroskopbilde av parasitten Gyorodactylus salaris.Gyrodactylus salaris er en ektoparasitt som lever på laksefisker.Flatormene omfatter også svært mange parasittiske arter i klassene bendelormer og ikter. Til iktene hører blant annet slekten Gyrodactylus, med arter som er utvendige parasitter (ektoparasitter) på fisk, og leverikten (Fasciola hepatica) som har en livssyklus der de flytter fra levra til gallegangen hos virveldyr.

 

Frittlevende flatormer

De aller fleste flatormer er hermafroditter, men noen få er særkjønnede. Alle flatormer kan formere seg kjønnet og har indre befruktning. Eggene utvikler seg til små individer som vokser opp til kjønnsmodne flatormer. Hos enkelte marine arter klekkes eggene til en fritt-svømmende larver som utvikles til juvenile flatormer. Mange flatormer kan dessuten formere seg ukjønnet ved knoppskyting eller deling.

Parasittiske flatormer

Lang, tynn, hvit og leddelt orm, altså en bendelorm.En fullvoksen bendelorm, hode til høyre.De parasittiske artene har kompliserte livssykluser som involverer ett eller flere vertsdyr. Vi skal bruke bendelorm hos mennesker som et eksempel.

Bendelormer er et fellesnavn på en stor gruppe flatormer som lever som parasitter i kroppshulen eller i tarmen hos virveldyr. Forskjellige arter er parasitter hos ulike virveldyr. De minste bendelormene er ikke mer enn noen millimeter lange, mens de største kan bli opptil ti meter. På hodet (scolex) sitter det sugekopper eller kroker som ormen fester seg til vertsdyret med. Bendelormen tar opp næring direkte gjennom overflaten og stjeler på denne måten næring fra vertsdyret. Kroppen er satt sammen av små ledd der hvert ledd har hannlige og hunnlige kjønnsorganer. Selvbefruktning er vanlig og gjør at hvert ledd kan utvikle seg til en ny bendelorm.

Livssyklus til bendelorm hos mennesker

Vert og mellomvert i bendelormens formeringssyklus To arter i slekten Taenia (T. saginata og T. solium) er parasitter i menneskets magetarmkanal.

  1. Eggene eller befruktede ledd fra bendelormen kommer ut med vertens avføring.
  2. Storfe spiser gress og får i seg egg eller befruktede ledd. Dette er bendelormens mellomvert. Eggene klekkes i mellomverten, og bendelormens embryo borer seg gjennom tarmveggen og inn i muskelvevet (kjøttet).
  3. Bendelormens embryo kapsler seg inne i mellomsvertens muskelvev og danner en cyste her.
  4. Mennesket får i seg cystene ved å spise rått eller dårlig tilberedt, infisert kjøtt.
  5. og 6. Cystene åpnes i menneskets fordøyelsessystem, bendelormens embryo fester seg til tarmveggen og vokser til kjønnsmodne individer. Disse frigir befruktede ledd, som kommer ut med avføringen, og livssyklusen er fullført.

Det er sjelden at mennesker i Norge får bendelorm i dag. I andre deler av verden, særlig i tropiske strøk, forekommer bendelorm imidlertid relativt hyppig hos mennesker. Dårlige sanitære og hygieniske forhold samt kjøtt og fisk som ikke er godt nok varmebehandlet, øker risikoen for smitte ved opphold i andre deler av verden.

Oppgaver
Relatert innhold

Aktuelt stoff

Fagstoff