Fagstoff

Føre var-prinsippet

Publisert: 13.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

For at vi ikke skal ødelegge naturen før vi forstår hva vi egentlig driver med, er "føre var-prinsippet" et godt hjelpemiddel.

 

Prognose for global oppvarming. Illustrasjon.Forventet økning i middeltemperaturen fra perioden 1960–1990 til perioden 2070–2100.  

Endring i luftas CO2 innhold over Hawaii. Tabell. Endring i luftens innhold av karbondioksid over Hawaii, gitt i ppm. 

å jobbe med eller mot naturen.Lenke til simulering.Å jobbe med eller mot naturen. Simulering og oppgaver. 

 

hvordan mennesker former det naturlige miljøet.Lenke til simulering.Hvordan mennesker former det naturlige miljøet. Simulering og oppgaver. 

 

gjennoppretting av vill natur.Lenke til simulering.Gjenoppretting av vill natur. Simulering og oppgaver. 

Kunnskapen vår er begrenset

I dag har vi mye kunnskap om naturen og om de prosessene som foregår der. Dette gir grunnlag for å vurdere konsekvensene av et naturinngrep på forhånd. Men mange av prosessene i naturen er så kompliserte at vi foreløpig ikke forstår dem fullt ut. Dette gjelder for eksempel for prosessene i atmosfæren.

Maldivenes hovedstad. Foto. Maldivenes hovedstad Male ligger svært utsatt til hvis havnivået stiger. 

FNs klimapanel sier at det er 90 prosent sannsynlighet for at den observerte økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen skyldes menneskenes utslipp av klimagasser. Videre sier panelet at en fortsatt økning av CO2-innholdet i luften vil øke den globale gjennomsnittstemperaturen enda mer, noe som vil føre til store klimaendringer. Dette vil føre til endringer i naturen og forverring av levekårene, særlig for mennesker i fattige land og for øysamfunn som Maldivene.

Her står vi overfor følgende problemstilling:

Skal vi være "føre var" og redusere utslippene våre for å unngå at de alvorlige konsekvensene inntreffer? Hvis vi fortsetter som før og venter med å kutte ned utslippene til vi har helt sikker kunnskap om hvordan økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren påvirker klimaet, kan det være for sent. I dag er det mange som mener at vi bør sette i gang tiltak som begrenser utslippet av CO2 og andre klimagasser, til tross for at vi ikke har helt sikker kunnskap om sammenhengen.

Denne tanken er et eksempel på hvordan vi gjør ting for sikkerhets skyld. Vi etterlever et gammelt ordtak som lyder "Bedre føre var enn etter snar". Vi kaller derfor dette for føre var-prinsippet.

Føre var-prinsippet

En grundig gjennomgang av føre var-prinsippet finnes i rapporten The Precautionary Principle, utarbeidet av UNESCOs Verdenskommisjon for etikk i vitenskap og teknologi, World Commission on the Ethics of Scientific Knowledge and Technology (COMEST). Der finnes følgende definisjon på føre var-prinsippet:

Når menneskelig aktivitet kan føre til moralsk uakseptabel skade som er vitenskapelig sannsynlig, men usikker, skal tiltak gjøres for å unngå eller minske skaden.

Moralsk uakseptabel skade vil si skade på mennesker eller miljø som:

  • truer menneskers liv eller helse, eller
  • er alvorlig og i praksis uopprettelig, eller
  • er urettferdig mot nålevende og framtidige generasjoner, eller
  • utøves uten tilstrekkelig hensyn til rettighetene til dem som rammes

Føre var-prinsippet – nyttig for deg og meg!

Vi bruker føre var-prinsippet i mange situasjoner i dagliglivet også. Å skaffe seg brannvarsler og brannslokkingsapparat er en måte å være føre var på. Vi regner jo ikke med at det skal bli brann, men hvis så galt skulle skje, vil brannvarsleren advare oss. Brannslokkingsapparatet kan hjelpe oss til å flykte gjennom flammene eller i beste fall til å slokke ilden.

Eksempler på føre var-prinsippet i dagliglivet les mer

Når vi tar på oss sikkerhetsbeltet i bilen eller flyet, er vi føre var. Dersom flyet ved et uhell skulle foreta en litt for brå landing, vil sannsynligheten for å bli skadet være mindre når vi sitter fastspent.

De fleste av oss er vaksinert for å hindre at vi skal få forskjellige sykdommer. Denne måten å være føre var på har hatt stor betydning for folkehelsen. Sykdommer som meslinger og difteri kan få alvorlige konsekvenser, i verste fall kan de føre til døden. Disse sykdommene er ikke lenger et problem i Norge takket være at de fleste barn blir vaksinert mot dem. Det er også vanlig at eldre og andre som har svekket motstandskraft vaksineres mot influensa. skjul

Oppgaver

Aktuelt stoff for

Generelt

Relatert innhold