Fagstoff

Internasjonal godstransport I

Publisert: 29.04.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Tollkontroll

Her skal vi definere noen begreper i forbindelse med internasjonal godstransport, og si en del om ulike prosedyrer ved denne transporten.

EU-flagg. EU-flagg.
Fotograf: Jørgen Schytte
  

 

 

 

 

 

VogntogFrakt av fisk.
Fotograf: Helge Sunde
 

 

 

 

Speditøren oppgir hvilke grenser som skal passeres.Speditøren oppgir hvilke grenser som skal passeres.
Fotograf: Per Annar Holm
 

 

 

 

 

Når man starter en transport som skal gå på TIR-carnet, skjer dette på et norsk tollsted.Når man starter en transport som skal gå på TIR-carnet, skjer dette på et norsk tollsted.
Fotograf: Åshild Breian
 

EU og EØS

Noe av ideen med EU er at det skal være fri flyt av varer. Varer som produseres i én EU-stat, skal fritt kunne omsettes i en annen EU-stat. Norge er som kjent ikke medlem i EU, men vi har avtaler med EU blant annet gjennom EØS (europeisk økonomisk samarbeid). Varer som kommer inn i Norge, belegges med for eksempel toll og avgifter som merverdiavgift. Det er viktig at myndighetene har en oversikt over hvilke varer som importeres (se nedenfor), og hvilke varer som eksporteres (se nedenfor), slik at riktig vare blir riktig behandlet avgiftsmessig. Tollsatsene for alle varer finnes i tolltariffen. 

Eksport og import

Eksport er når varer blir produsert i Norge med forbruk i et annet land. Import er det når varer blir produsert utenfor Norge, men forbrukt i Norge. Klikk på import og du vil få mer utfyllende opplysninger.

Transittering

Transitt er det når varene bare blir transportert gjennom en annen stat.

Når vi for eksempel fisker fisk og pakker fisken i kasser som sendes til Tyskland, eksporterer vi fisk til Tyskland. Sendes fisken til Tyskland via Sverige og Danmark, sier vi at fisken blir transittert gjennom disse landene.

Transittering av gods angår bare vegtransport – det er lite aktuelt for andre transportmidler. Transittering betyr å bruke andre lands territorium til bare transport. Vi «låner» veinettet.

Dokumentene vi benytter ved transitt, er de samme som ved utførsel. Enhetsblanketten er nå også et transitteringsdokument. Enhetsblanketten kan ha opp til tre funksjoner: utførsel, transittering og innførsel. Da kaller vi det for full bruk. Delt bruk er det når dokumentet brukes bare til én funksjon.

Speditøren som fyller ut dokumentet for transittering, angir hvilke grenser som skal passeres. Normalt er det ikke noe problem å endre grenseovergangene underveis.

ATA-carnet 

Dette er et dokument som benyttes når varer skal inn i et land og bli der bare en kort tid før de går ut igjen i samme tilstand. Det vil si at ingen ting er forbrukt. Eksempel på dette er varer som stilles ut på messer i utlandet, transportert ved hjelp av et ATA-carnet. Det som er viktig, er at varene blir bekreftet ført ut av landet før fristen går ut.

TIR-carnet 

Skal vi sende eller motta varer med lastebil til eller fra land utenfor EU, bruker vi et TIR-carnet ved transitteringen. Dette er et passeringshefte der grensepasseringene blir bekreftet ved at talonger rives ut av heftet. Når man starter en transport som skal gå på TIR-carnet, skjer det ved et norsk tollsted. Vi sier at carnet åpnes eller startes ved at tollvesenet på avsenderstedet fyller ut første side. Bilen blir plombert slik at ingen skal kunne komme inn til lasten uten å etterlate seg tydelige spor.

For hver grense som passeres, rives av en lapp for utpassering fra et land og innpassering i det neste. Ved ankomst til bestemmelsesstedet skal det lokale tollvesenet fjerne plomberingen og kontrollere lasten. Vi kan kjøpe TIR-carnet fra blant annet Norges Lastebileierforbund.  

Noen prosedyrer og bestemmelser

NSAB 2000 (Nordisk speditørforbunds alminnelige bestemmelser) er en overenskomst mellom speditørenes interesseorganisasjon og transportbrukerne i de nordiske landene og regulerer forholdet mellom dem.

Noen varer kan det være knyttet restriksjoner til. Det kan være produkter som av en eller annen grunn er uønsket, eller det kan være land vi ikke ønsker å handle med. Da kan det være nødvendig å søke om import- eller eksporttillatelse.

Leveringsbetingelsene er viktig for å vite hvem som har ansvaret for godset, og hvem som skal betale. Disse benevnes INCOTERMS 2010, og er en kode som er internasjonalt kjent blant transportørene. Klikk på lenken for å finne kodene og hva de betyr. Leveringsbetingelsene står angitt på fraktbrev som følger varen.