Fagstoff

Røtter

Publisert: 19.03.2013
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
mediehistorier ingressbilde

Medier i utvikling.

Utskriftsvennlig og lyttevennlig versjon av kapittelet ”Røtter”.

Hukommelsens byggesteiner

Tolv år gamle Maria de Sautuola var den første som kikket opp i taket. Hele familien var på oppdagelsesferd i en hule på eiendommen deres ved Altamira i Nord-Spania. I lyset fra lommelykten så de nå flokker med livaktige bøfler, hester og andre dyr malt med røde, gule og sorte farger rett på fjellveggen. Nyere undersøkelser anslår dem til å være omkring 15 000 år gamle. Marias oppdagelse regnes som et av de største arkeologiske funn i moderne tid.

Det ser ut til at menneskets hjerne gjennom evolusjonshistorien har spesialisert seg på å kjenne igjen og huske bilder. Allerede i 1890 kunne psykologene påvise at det var bilder, ikke ord, som dannet byggesteinene i hukommelsen. Senere forskning har bekreftet at det er mye mer sannsynlig at vi husker et begrep som vi får presentert gjennom bilder, enn gjennom ord.

Den tidligste visuelle kommunikasjonen vi kjenner, er symboler. Det kunne være steinsirkler og graver i landskapet, eller små skulpturer eller utskjæringer.
Omkring 3500 f.Kr. finner vi de første trykte bildene. Det var mønstre og symboler skapt ved å rulle «stempler» over våt leire eller tekstiler.

I Kina og Japan skar de ut buddhistiske bilder i treblokker og trykte dem på silke før 400 e.Kr. Et par hundre år senere ble bildene kombinert med tekst. Midt på 1300-tallet ble tresnittet tatt i bruk i Europa.

De katolske kirkene var rikt utsmykket med skulpturer, relieffer, mosaikker, glassmalerier og malerier på mur, tre og lerret. For menigheten, hvor de fleste ikke kunne lese og heller ikke hadde tilgang til bøker, var det bildene som ga dem et innblikk i den kristne forestillingsverdenen. Bildene på kirkeveggen var datidens tegneserier.
Mange av de første trykte bøkene var bildebøker. Men stadig flere lærte å lese, og skriften overtok forrangen. Reformasjonen fjernet bildene i kirkene. Først med fotografiet, filmen og fjernsynet har bildet overtatt som kommunikasjonsbærer. Vi kan igjen si at vi lever i en visuell kultur.

Skriften blir til

Thamus var konge i en by i Egypt. En dag kom guden Thoth på besøk. Thoth hadde funnet opp mye nytt, som tall, regning, geometri, astronomi og skrift. Nå viste han dem fram for kong Thamus og ville at de skulle gjøres kjent for alle egyptere.

Thoth la dem fram en etter en. Om skriften sa han at den kom til å forbedre både visdommen og minnet til egypterne. Men kongen svarte at det stikk motsatte kom til å skje. De som lærte å skrive, ville slutte å bruke hukommelsen og bli glemsomme. De ville samle mye informasjon, men uten å bli klokere.

Det var den greske filosofen Sokrates som ifølge Platon fortalte denne historien. Den viser hvordan de som representerte den muntlige kulturen, følte seg truet av den nye teknologien, skriften.

I hundretusener av år har menneskene snakket sammen. De store fortellingene i «Det gamle testamentet» og i «Odysseen» ble gjenfortalt fra århundre til århundre før de ble skrevet ned. Det ser faktisk ut til at mennesket er født med naturlige evner for språk, i motsetning til de fleste andre arter. Hjernen har egne områder som er spesialisert for språk.

Lesing og skriving er derimot ikke evner vi er født med. Skriftspråket er en teknologi som må læres. Derfor var det i begynnelsen forbeholdt den sosiale eliten. Det vokste fram av behovene til administrasjon og handel i de store rikene i elvekulturene i Midtøsten noen tusen år f.Kr. Det begynte som enkle symboler og piktogrammer, og utviklet seg til et fleksibelt system av tegn som kunne settes sammen til ord og setninger.

I mediehistorien kan vi se at teknologi ikke er en nøytral kanal, men at den former kulturen som bruker den. Da menneskene begynte å skrive, førte det til en endring i måten de tenkte på. I en tekst følger en setning etter den forrige i en logisk rekkefølge, en idé utvikles fra en begynnelse til en konklusjon, en tanke fra en annen tekst kan hentes opp og videreutvikles. Tiden, som i den muntlige kulturen ble opplevd som en sirkel, en evig gjentakelse, ble til en tidslinje. Ritualene og mytene, som du har fått et glimt av hvis du har sett «Ringenes herre» eller «Harry Potter», gikk etter hvert tapt.