Fagstoff

Analyse av kommunikasjon og samspill

Publisert: 20.03.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Sint

Hvorfor føler vi oss såret uten helt å vite hvorfor? Hvorfor blir vi sinte? Er det fordi vi blir kritisert? Den kanadiske psykiateren Eric Berne utviklet transaksjonsanalysen som et verktøy til å forstå det psykologiske samspillet mellom mennesker.

Kanskje kan vi bli flinkere til å kommunisere hvis vi er mer oppmerksomme på hva som virkelig foregår i møtet – eller transaksjonene – mellom mennesker?

Transaksjon er et ord som du kanskje mest forbinder med penger og valuta. Men den opprinnelige betydningen er overføring. Du har lært at ordet kommunikasjon kommer fra communicare (gjøre felles) og betegner en overføring eller utveksling av kunnskap og informasjon fra person til person. Her skal vi se nærmere på slike transaksjoner.

I videoen forklarer psykolog Helga Myrseth mer om Eric Bernes kommunikasjonsanalysemetode, den såkalte transaksjonsanalysen.

Transaksjonsanalyse
Leverandør: Mediesentret ved Høgskolen i Bergen
 

 

Oppgaver

Analyser

Du som har lært mye om kommunikasjon, vet også at utsagn vi kommer med, kan være avhengig av kommunikasjonssituasjonen, relasjonen mellom aktørene og at faktorer som stemmebruk og kroppsspråk kan spille inn på hvordan et budskap oppfattes. Men la oss allikevel prøve å analysere noen transaksjoner. Prøv selv først, se på stikkordene etterpå.

 

1. Hvilken jeg-tilstand hos person A kjennetegner vanligvis disse utsagnene:

  • Nå må du ta deg sammen!
  • Du MÅ huske å være forsiktig når du går over gata.
  • Hvorfor kommer du alltid for seint?
stikkord

foreldre-jeg

skjul

 


Se på utsagnene over. Til hvilken jeg-tilstand hos motparten – person B – henvender person A seg?

 

stikkord

barne-jeg

skjul


2. Hvilken jeg-tilstand hos person A kjennetegner vanligvis disse utsagnene:

  • Jeg forstår ingenting, jeg. Du er så flink, du!
  • Nei, jeg VIL ikke ha på meg den ekle genseren!
stikkord

barne-jeg

skjul

Til hvilken jeg-tilstand hos motparten – person B – henvender person A seg?

 

 

stikkord

foreldre-jeg

skjul

 


3. Hvilken jeg-tilstand hos person A kjennetegner vanligvis disse utsagnene:

  • Vi har fått en klage fra en kunde. Vi må se på hva vi kan gjøre for å møte kunden.
  • Er det noen som har noen spørsmål før vi går videre?
  • Hvordan var det på skolen i dag?
stikkord

voksen-jeg

skjul

 

Til hvilken jeg-tilstand hos person B henvender person A seg?
stikkord

voksen-jeg

skjul

4. Fra hvilke jeg-tilstander er denne samtalen:

  • Person A: Har du sett de grusomme buksene Ida går rundt med?
  • Person B: Ja, jeg måtte ha betalt for å gå med dem – hun eier ikke smak.
stikkord

Begge kritiserer fra foreldre-jeg-tilstanden.

skjul

Hva kunne person B ha svart person A for at denne samtalen ikke skulle ende opp som baktaling av Ida?

 

stikkord

Hun kunne ha svart fra voksen-jeg-tilstanden sin, for eksempel: – Jeg synes buksene er helt OK, jeg. Så kunne hun kanskje ha begynt å snakke om noe annet.

skjul

5. Fra hvilke jeg-tilstander er denne samtalen:

  • Person A: Jeg kommer aldri til å skjønne matte, jeg, er altfor dum ... kan ikke du gjøre denne oppgaven for meg?
  • Person B: Stakkars deg, klart jeg kan gjøre det!
stikkord

Person A: barne-jeg, person B: foreldre-jeg

skjul

Diskuter hva person B kunne ha svart eller gjort for å dreie denne samtalen i en mer voksen retning.

 

Rollespill

Lag rollespill der dere har:

  • symmetriske samtaler fra de tre jeg-tilstandene
  • asymmetriske samtaler fra de tre jeg-tilstandene

Diskuter

  1. Hvorfor anses en voksen-til-voksen-transaksjon som god kommunikasjon?
  2. Hvordan kan vi komme med kritikk på en konstruktiv måte?
  3. Hvordan kan vi vende samtale som har som formål å snakke nedsettende om andre, i en mer positiv retning?
  4. Hvordan kan transaksjonsanalyse hjelpe oss til å kommunisere bedre?
  5. På hvilken måte kan transaksjonsanalyse og samtaleanalyse (se lærestoff om samtaleanalyse) utfylle hverandre?