Fagstoff

Å bli kjent med det ukjente

Publisert: 30.04.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Mennesker (kollasj)

Å være redd for det som er nytt og ukjent, er ganske vanlig. Men hvis vi tør å bevege oss utenfor vår egen komfortsone, og møter andre mennesker og kulturer med åpenhet og positiv nysgjerrighet, får vi ny kunnskap og spennende opplevelser.

Nordmenn blir ofte oppfattet som lite åpne og tilbakeholdne overfor fremmede.Nordmenn blir ofte oppfattet som lite åpne og som tilbakeholdne overfor fremmede.  

 

Sushi er eksempel på utenlandsk mat som har blitt veldig populær på få år.Sushi er et eksempel på utenlandsk mat som er blitt veldig populær på få år.  

 


Komfortsone – en sone, et tenkt område der vi føler at det er trygt og behagelig, den trygge basen vi kan handle ut fra og trekke oss tilbake til. Komfortsonen er viktig for oss, men blir vi «fanget» i den, kan den hindre vår personlige vekst og utvikling.

 

 

Drister vi oss ut av vår egen komfortsone kan vi bli kjent med nye mennesker, få ny innsikt og kunnskap og mange spennende oppleDrister vi oss ut av vår egen komfortsone, kan vi bli kjent med nye mennesker, få ny innsikt og kunnskap og mange spennende opplevelser!  

Redd for det ukjente?

Mange utlendinger kan i møte med nordmenn oppfatte oss som reserverte og avvisende. Hvorfor tror du det er slik?

  • Er det fordi vi er redde for det ukjente?
  • Er det vår måte å beskytte oss selv mot det ukjente på?
  • Er vi redde for at andres kultur skal ta over?

Nytt og spennende?

Selv om vi som nasjon virker skeptiske til nye landsmenn, så er vi veldig åpne for mye av det de tar med seg til landet. Hvor mange har ikke spist på en restaurant som eies og drives av vietnamesere, kinesere, italienere eller tyrkere?

Vi opplever nye spennende smaker og tilberedningsmåter, samtidig som både råvarer og smak er tilpasset norske forhold. En «hot» variant av en rett er sannsynligvis mindre sterk når den serveres i Norge, enn når den serveres i opprinnelseslandet!

Matretter er et godt eksempel på hvordan vi påvirkes av andre kulturer og gradvis gjør dem til våre egne. For eksempel var pizza var så å si helt ukjent i Norge før 1960–70-årene.

Et annet eksempel er sushi, som vi spiser mye av, men den er også tilpasset norske forhold. Mange steder i Norge finner vi britiske puber, men spør du en engelskmann, så er de svært forskjellige fra de originale engelske pubene.

Innvandrerbutikkene flommer over av eksotiske matvarer som igjen beriker det norske måltidet og endrer matvanene våre.

I Norge kan du spise mat fra alle verdenshjørner – vi blir påvirket av det vi opplever når vi reiser i andre land, og det innvandringen fører med seg. Hva ville vel den nattlige turen på byen være uten å spise en kebab på tur hjem?

Åpenhet og kunnskap

Vi må unngå å sette mennesker i bås og heller møte det som er fremmed og ukjent, med åpenhet og kunnskap. Da utvikler vi oss som mennesker.

Som vertskap for mennesker fra andre land er det viktig at vi går ut av vår egen komfortsone. Gjennom å bli kjent med det ukjente skaffer vi oss kunnskap og innsikt og bekjemper frykten for det fremmede. Det er nødvendig for at vi skal kunne gjøre en god og profesjonell jobb som vertskap.

 

 

Tenk etter

Det å iføre seg en lokal tradisjonell klesdrakt fra gjestens hjemland er for mange å tre ut av komfortsonen. Det samme kan det være å spise ukjent mat som blir servert – spesielt om menyen består av hjerne, magesekk og nyrer. Hva med å servere smalahove til ei gruppe utenlandske turister?

Vil du at gjestene skal være åpne for norske tradisjoner, må du også selv ta et skritt ut av din egen komfortsone og møte dem på deres egen banehalvdel.