Fagstoff

Urin – regulering, urinering og diagnostisering

Publisert: 25.04.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Nyrer og urinering

Urinen gir oss mye informasjon om kroppens tilstand. Fargen på urinen forteller noe om vanninnholdet i kroppen, mens en urinprøve kan påvise sykdommer eller avsløre juks innen idrett. Små barn har ikke kontroll over når de må kvitte seg med urin, men lærer dette etterhvert.

Illustrasjon av ADH reguleringen Utskillelsen av ADH fra hypofysen reguleres av reseptorer i hypotalamus, som registrerer osmolariteten og trykkreseptorer i sirkulasjonssystemet (gule prikker: ADH, røde prikker: reseptorer, hypofysen utvidet øverst til venstre). 

 

 

 

Urinprøver fra idrettsutøvereUrinprøver fra idrettsutøvere analyseres for å avdekke eventuell doping.

 

 

 

Jente somser på resultatet etter å ha tatt en graviditetstestHormonet hCG produseres kun under graviditet. Produksjonen av hormonet starter rett etter befruktning, og siden det skilles ut via urinen, kan det brukes som graviditetstest.   

Produksjon av konsentrert eller fortynnet urin

Kroppens vannbehov registreres kontinuerlig, og vi har flere reguleringsmekanismer for vann- og ionekonsentrasjon. Hormonet ADH (antidiuretisk hormon) er den viktigste mekanismen i reguleringen av urinutskillelsen. ADH kan åpne spesielle vannkanaler (akvaporiner) i cellemembranen hos samlerør i nyrene slik at mer vann føres tilbake til blodet.

Gutt som drikker ølAlkoholer hemmer utskillelsen av ADH slik at mindre vann reabsorberes, og vi må tisse oftere.Når du drikker lite, skilles det ut mer ADH fra hypofysen for å spare på vannet. Mer av det vannet som har gått over til nyrene, blir da tilbaketransportert til blodet. Urinen blir som en følge mer konsentrert og får en kraftigere gulfarge. I tillegg sendes signaler til tørstesenteret i hypotalamus. Når du drikker mye, har kroppen behov for å kvitte seg med vann. Utskillelsen av ADH avtar, og færre akvaporiner åpnes slik at mindre vann transporteres tilbake til blodet. Dermed blir urinen fortynnet og får en lysegul farge.

Urinering

Den ferdige urinen tømmes fra nyrebekkenet og over i urinblæren via urinlederne. Etter hvert som blæren fylles, øker trykket mot blæreveggen. Når volumet overstiger 400 ml hos en voksen person, sendes nervesignaler til ryggmargen og storhjernen. Ut fra erfaring vet vi at følelsen dette skaper, skyldes fylt blære, og vi går på do. Små barn mangler denne erfaringen og hos dem er det urinmengden som bestemmer når de urinerer.

Diagnostisering

En urinprøve kan fortelle oss mye om kroppens tilstand. Den kan for eksempel brukes til å påvise sykdom eller skade i urinveiene og forstyrrelser i hormonbalansen. Ulike former for nyrestein - illustrasjoner og fotoNyrestein.Forandring av fargen på og mengden av urin samt påvisning av bakterier, blod og proteiner i urinen kan være symptomer på nyresykdommer slik som urinveisinfeksjon, nyrestein, nyrebekkenbetennelse eller kreft.

Hvis urinen inneholder glukose, kan det bety at man har diabetes. Når mengden glukose i blodet blir for stor, overskrides nyrenes kapasitet til å tilbaketransportere all glukosen som har kommet over i nyrene.

Ved mistanke om narkotikabruk eller doping testes urinen for å avdekke eventuelle narkotiske stoffer eller nedbrytningsprodukter av disse stoffene i urinen. Slike stoffer er fremmede for kroppen, og leveren bryter dem ned til forbindelser som skilles ut med urinen ved sekresjon.

Oppgaver

Aktuelt stoff for

Aktuelt stoff

Relatert innhold

Fagstoff